Anastasio Somoza García
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Anastasio «Tacho» Somoza García (født 1. februar 1896 i San Marcos i Nicaragua, død 29. september 1956 i Léon i Nicaragua) var en nicaraguansk offiser og politiker som offisielt var Nicaraguas president fra 1937 til 1947 og fra 1950 til sin død i 1956, men som effektivt var landets diktator til han ble myrdet av en student i 1956. Somoza ble i 1933 utnevnt til leder for den USA-opprettede Guardia Nacional, og i 1936 overtok han makten i et statskupp og gjorde det liberale nasjonalistpartiet til sitt politiske instrument, og han forble en viktig alliert av Amerikas forente stater. Ved hjelp av utbredt korrupsjon og smugling[trenger referanse] ble Somoza-familien et politisk maktdynasti i Nicaragua, som kom til å styre landet i mer enn førti år. Anastasios sønner Luis og Anastasio Somoza Debayle tjente begge som presidenter, og det var ikke før hans andre sønn Anastasio ble styrtet av den sandinistiske frigjøringsfront i 1979, etter den første fasen av den nicaraguanske borgerkrig, høydepunktet for den nicaraguanske revolusjon, at familien mistet makten i landet.
| Anastasio Somoza García | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. feb. 1896[1][2][3][4] San Marcos | ||
| Død | 29. sep. 1956[1][2][3][4] (60 år) Ancón (Panamakanalsonen, Panama) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Peirce College | ||
| Ektefelle | Salvadora Debayle | ||
| Barn | Anastasio Somoza Debayle Luis Somoza Debayle Lillian Somoza Debayle José R. Somoza | ||
| Parti | Nationalist Liberal Party | ||
| Nasjonalitet | Nicaragua | ||
| Gravlagt | Managua | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden | ||
| Nicaraguas 63. president | |||
| 1. januar 1937 – 1. mai 1947 | |||
| Forgjenger | Carlos Alberto Brenes | ||
| Etterfølger | Leonardo Argüello | ||
| Nicaraguas 68. president | |||
| 21. mai 1950 29. september 1956 | |||
| Forgjenger | Manuel Fernando Zurita | ||
| Etterfølger | Luis Somoza Debayle | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAnastasio Somoza García var sønn av en kaffebonde i San Marcos. I motsetning til sin konservative far fikk han politisk over til de liberales side. Liberale og konservative var de to tradisjonelle politiske konkurrenter latinamerikansk samfunnsliv.
Veien til makten
redigerSiden det konservative militærkupp i 1909 i Nicaragua kan det stadig vekk til voldelige sammenstøt mellom de to rivaliserende bevegelser. I 1926 tok Somoza del i kampene på de liberales side; deres presidenkandidat var hans svigeronkel Juan Bautista Sacasa.
På grunn av sine engelskkunnskaper ble Somoza senere engasjert som tolk for de amerikanske styrker som siden 1912 var på plass i landet, fæørst for å støtte den konservative regjering. Senere måtte amerikanerne prøve å formidle mellom krigspartiene.
I 1927 grunnla amerikanerne Guardia Nacional de Nicaragua, med det for øye å forberede å kunne trekke seg ut av landet.[trenger referanse] I 1933 var det kommet så langt; amerikanerne trakk ut sine siste styrker. Etter Sacasas valgseier var Somoza i 1932 blitt øverstkommanderende for Nasjonalgarden. Etterhvert ble dens hovedoppgave å bekjempe den sosialrevolusjonære geriljabevegelse anført av Augusto César Sandino, som siden 1926 hadde kjempet mot den amerikanske okkupasjon.
Somoza lot Nasjonalgarden arrestere/bortføre og myrde tilhengere og antatte tilhengere av den populære geriljalederen Sandino.[trenger referanse] I 1934 lot han også Sandino myrde. Den heller svake president Sacasa ble litt om senn i virkeligheten berøvet sin makt.[trenger referanse]
Ved makten
redigerNasjonalgarden hadde i 1935 kontroll over nesten hele landet, og slo blodig ned på alle opprør. Dermed var Somoza allerede på dette tidspunkt de facto Nicaraguas mektigste mann. I 1936 tvang Somoza presidenten til å gå av, og Sacasa forlot landet.
Somoza nedla sitt verv som øverstkommanderende for nasjonalgarden for dermed å forfatningsmessig lovlig kunne la seg velge til president. I 1937 tiltrådte han som president første gang. Dermed innledet han en periode på 40 år med Somoza-familien somt politisk maktdynasti. Familiens medlemmer vant nøkkelstillinger i staten og kunne profitere på sine stillinger.
I 1947 trakk Somoza sitt kandidatur for gjenvalg, ette rnasjonalt og internasjonalt påtrykk. Men han forble uoffisielt den reelle og uinnskrenkede hersker over Nicaragua, og ble atter leder av Nasjonalgarden. I 1955 overtok hans annen sønn Anastasio Somoza Debayle som Nasjonalgardens øverstkommanderende. I 1950 var Anastasio Somoza Garcia også igjen blitt valgt til president.
Fra 1952 til 1954 var Somoza aktivt med på tilretteleggelsen av CIA-operasjonene Operation Fortune og Operation Success eller Operation PBSUCCESS, som hadde til mål styrte den guatemalanske president Jacobo Arbenz Guzmán.[trenger referanse] Invasjonsstyrken som styrtet Arbenz i juni 1954 hadde fått sin opplæring og trening i Nicaragua; blant annet på en av Somozas private områder, El Tamarindo.
Anastasio Somoza ble myrdet av en student i 1956. Han var da på et da på et besøk i byen León, en høyborg for den en gang liberale og senere antisomozistiske motstand. Den 21. aeptember 1956 ble han beskutt av den unge dikter Rigoberto López Pérez; åtte dager etter døde han av sine sår.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anastasio Somoza, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anastasio-Somoza, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Anastasio Somoza, Munzinger IBA 00000005841, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id somoza-garcia-anastasio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Anastasio Somoza Garcia, Find a Grave-ID 47033408, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- David Schmitz: David. Thank God They're On Our Side: The United States & Right-Wing Dictatorships, University of North Carolina Press, 1999
