Andreas Osiander
Andreas Osiander (født 9. desember 1498 i Gunzenhausen i Tyskland, død 17. oktober 1552 i Königsberg) var en tysk protestantisk teolog. På grunn av sine lærestandpunkter i teologiske spørsmål regnes han blant de såkalte filippistene.
Andreas Osiander | |||
---|---|---|---|
Født | 28. des. 1498 Gunzenhausen[1] | ||
Død | 27. okt. 1552 (53 år) Königsberg[2] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, matematiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universität Ingolstadt | ||
Ektefelle | Catherine Preu Helene Künhofer Helene Magenbuch | ||
Far | Andreas Osiander[3] | ||
Mor | Anna Herzog[3] | ||
Barn | Lucas Osiander den eldre Agnes Osiander Veronika Osiander Katharina Osiander | ||
Nasjonalitet | Tyskland[4] | ||
Liv og virke
redigerSom katolsk prest i menigheten St. Lorenz i Nürnberg ble han tilhenger av Martin Luthers teologi. Sammen med venner som maleren Albrecht Dürer, rådsnotaren Lazarus Spengler, diplomaten og humanisten Willibald Pirkheimer og mestersangeren Hans Sachs fikk han gjennomført den protestantiske reformasjon i Nürnberg.
Hertug Albrecht av Brandenburg-Ansbach, stormester av Den tyske orden, kalte ham deretter til teologiprofessor ved det nyopprettede universitetet "Albertina" (grl. 1544) i Königsberg. Her ble Osiander forviklet i en disputt om et teologisk punkt som skulle vise seg å bli et kjernepunkt for den lutherske tro, nemlig læren om rettferdiggjørelsen. Den såkalte osiandriske strid stod på i årevis og førte til en splittelse innen den protestantiske bevegelse.
Osiander var i 1523 med på å bevirke at Albrecht av Brandenburg-Ansbach gikk over til lutherdommen.
Han var vel bevandret i hebraisk og var fortrolig med jødisk mystikk ("kabbala"). Som en engasjert venn av jødedommen engasjerte han seg når urett ble begått mot jøder – blant annet bekjempet han den utbredte ritualmordløgnen (om at jøder til tider bortførte kristne barn og drepte dem).
Han var en motstander av det som i luthersk teologi kalles "forensisk rettferdiggjørelseslære", og som var blitt den dominerende tenkning blant lutheranerne, som for eksempel Philipp Melanchthon og Konkordieboken). Det førte til at Osiander og hans tilhengere ble marginalisert i de lutherske kretser.
Osiander la seg også ut med mange, også med Luther og Melanchthon fordi han skrev et utførlig forord til "De Revolutionibus Orbium Coelestium", det banebrytende verket til Nikolaus Kopernikus, og bidro til at verket utkom i Königsberg i 1543.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI sq469mtb56cbs98, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]