Anna Airy
Anna Airy (6. juni 1882–23. oktober 1964) var en engelsk maler og gravør. Hun drev med oljemaleri og pastell.
| Anna Airy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. juni 1882[1][2][3][4] Greenwich[5] | ||
| Død | 23. okt. 1964[1][2] (82 år) Greenwich | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, raderer, portrettmaler, pastellist, akvarellmaler, tegner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Slade School of Fine Art (1899–1903)[5][2] | ||
| Ektefelle | Geoffrey Buckingham Pocock (1916–)[6] | ||
| Far | Wilfrid Airy[2] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Medlem av | Royal Institute of Painters in Water Colours (1918–)[2] Royal Institute of Oil Painters (1909–)[2] Royal Glasgow Institute of the Fine Arts[2] | ||
| Aktive år | 1897–1964 | ||
| Elev av | Henry Tonks, Frederick Brown, Philip Wilson Steer | ||
Airy ble regnet som en av de ledende kvinnelige kunstnerne i sin generasjon, og var en av de første kvinnene som ble offisielt ansett som krigskunstner.[7][8]
Bakgrunn
redigerAiry ble født i Greenwich i London. Hun var datter av ingeniøren Wilfrid Airy og Anna, født Listing, og barnebarn av den kongelige astronomen George Biddell Airy.[9]
Airy studerte kunst ved Slade School of Fine Art i London fra 1899 til 1903. Noen av medstudentene hennes var William Orpen og Augustus John, mens Fred Brown, Henry Tonks og Philip Wilson Steer var lærere. Airy vant priser ved Slade School for portrett, figur og andre fag, mellom de Slade School-stipendet i 1902. Hun vant også Melville Nettleship-prisen i 1900, 1901 og 1902.[10][11]
Virksomhet
rediger
Under første verdenskrig ble Airy gitt oppdrag i flere fabrikker. Hun malte på stedet, ofte i vanskelige og av og til farlige forhold.[8] En gang, da hun arbeidet raskt for å male A Shell Forge at a National Projectile Factory, Hackney Marshes, London i særdeles varme forhold, ble bakken så varm at skoene smeltet av føttene hennes.[12] Maleriet hun malte ble senere stilt ut ved Imperial War Museum sin utstilling Women War Artists (2011–2012).[13]
I juni 1918 ga Munitions Committee of the Imperial War Museum, IWM, Airy i oppdrag å lage fire maleri som skulle vise typiske scener ved ulike ammunisjonsfabrikker:[14]
- National Projectile Factory i Hackney[12]
- National Filling Factory i Chilwell i Nottingham, W G Armstrong Whitworth's at Nottingham;
- Aircraft Manufacturing Co. i Hendon[15]
- South Metropolitan Gas Co.
Chilwell-oppdraget ble erstattet av et oppdrag fra Singer-fabrikken i Glasgow.[16] Airy fikk også oppdrag fra Women's Work Section ved IWM under krigen. I 1917 fikk hun et oppdrag fra Canadian War Memorials Fund, og i 1940 av Ministry of Munitions.[10]
Airy var gift med Geoffrey Buckingham Pocock, som også var kunstner. I mange år bodde paret på Haverstock Hill i Hampstead, før de flyttet til Playford, nær Ipswich i Suffolk.[11]
Utstillinger
redigerAiry stilte ut arbeid ved Royal Academy i 1905 og hvert år som fulgte frem til 1956. Hennes første soloutstilling var ved Carfax Gallery i 1908.[17] Hun stilte også ut sitt arbeid ved Parissalongen og i Italia, Canada og USA.
Hun er blitt representert ved British Museum, Victoria and Albert Museum og Imperial War Museum. Enkelte av hennes verk er også blitt utstilt ved Art Gallery of New South Wales i Sydney og i Auckland på New Zealand, i Vancouver og Ottawa i Canada, i Corporation Art Galleries i Liverpool, Leeds, Huddersfield, Birkenhead, Blackpool, Rochdale, Ipswich, Doncaster, Lincoln, Harrogate, Paisley og Newport.[10] Graveringa Forerunners of Fruit (ca. 1925) er i samlingen til Art Gallery of New South Wales.[18]
Bøker
redigerAiry skrev bøkene
Medlemskap
redigerAiry var medlem av flere kunstneriske organisasjoner.[21] Hun ble valgt inn i The Pastel Society i 1906. I 1908 ble hun valgt inn i Royal Society of Painters and Etchers. Året etter ble hun valgt inn i Royal Institute of Oil Painters (1909) og i 1918 blei hun medlem av Royal Institute of Painters in Water Colours (1918). I 1952 ble Airy medlem av Royal Glasgow Institute of the Fine Arts. Hun ble valgt til leder for Ipswich Art Society i 1945.[20]
Referanser
rediger- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Anna Airy», Benezit-ID B00001746[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Who's Who, Who's Who UK-ID U56159[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prabook, Prabook-ID 731599[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10040936[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00001746, besøkt 17. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «AIRY, Anna»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tolson, Roger. «Art and Daily Life in World War Two». BBC History. Besøkt 16. juni 2012.
- ^ a b Arifa Akbar. «Women at war: The female British artists who were written out of history». Besøkt 2. september 2013.
- ^ Goward, K.J. «Founding of Orwell Park Observatory». Institute of Astronomy. Arkivert fra originalen 15. november 2007. Besøkt 16. desember 2007.
- ^ a b c Who Was Who, 'AIRY, Anna' A & C Black, 1920–2008 (online edn utg.). Oxford University Press. desember 2007. Besøkt 16. juni 2012.
- ^ a b Richard Green. Modern British Paintings (Exhibition Catalogue). Richard Green Gallery.
- ^ a b Imperial War Museum. «A Shell Forge at a National Projectile Factory, Hackney Marshes, London, 1918 [Art.IWM ART 4032]». Besøkt 17. april 2013.
- ^ Imperial War Museum. «Press Desk: Women War Artists». Arkivert fra originalen 7. mars 2014. Besøkt 17. april 2013.
- ^ Imperial War Museum. «Miss Anna Airy [ART/WA1/031 (First World War Art Archive)]». Besøkt 17. april 2013.
- ^ Imperial War Museum. «An Aircraft Assembly Shop, Hendon [Art.IWM ART 1931]». Besøkt 17. april 2013.
- ^ Amanda Mason. «6 Stunning First World War Artworks by Women War Artists». Besøkt 1. april 2017.
- ^ «Anna Airy». rehs.com (på engelsk). Besøkt 7. november 2021.
- ^ AGNSW collection record
- ^ "Airy, Anna." Chambers Biographical Dictionary. London: Chambers Harrap, 2007. Credo Reference. Web. 25 March 2010
- ^ a b Frances Spalding. 20th Century Painters and Sculptors. Antique Collectors' Club. ISBN 1 85149 106 6.
- ^ Sara Gray. The Dictionary of British Women Artists. The Lutterworth Press. ISBN 97807 18830847.