Aponeurose

Aponeuroser (entall: aponeurose; latin: aponeurosis; av gresk: απο, apo, «bort» eller «av» og νευρον, neuron, «sene») er lag med brede og flate sener. De har en skinnende hvitsølv farge som gjør at de ofte blir kalt senespeil. De ligner svært på sener histologisk sett, men de har få blodårer og nerver som supplerer dem med næringsstoffer og informasjon. Aponeuroser skiller seg ut fra normale runde sener (tendons) ved at deres form er flat og bred.

Overfladiske muskler i brystet og fremre del av armen. Lacertus fibrosus (bicipital aponeurosis) er synlig som det hvite båndet nede til høyre.

Aponeuroser er tynne når de blir dissekert og skrelles av i lag. Det finnes aponeuroser flere steder i kroppen, men de viktigste regionene med tykke aponeuroser er den ventrale mageregionen, den dorsale lumbalregionen (kors-/lenderyggen) og i håndflaten (palmarregionen). De finnes også i fotsålene og øynene.

Hovedfunksjonen til aponeuroser er å binde muskler til kroppsdelene (knokler) som musklene virker på. Kroppen har også aponeuroser som kun binder knokler sammen. Et eksempel er fotens Aponeurosis plantaris som holder hælbeinet (Calcaneus) sammen med de distale fotknoklene. Denne aponeurosen er stram og danner derfor en bue av fotens knokler.

Se også

• Fascia (anatomi)
• Aponeurosen til den ytre skrå bukmuskel
• Aponeurosen til Serratus posterior superior
• Aponeurosis plantaris
• Tendo conjunctivus
• Lacertus fibrosus
• Aponeurosis palatina

Eksterne lenker

• Gray's s104 - Aponeuroser
• Aponeuroser på eMedicine Dictionary