Arbeidsledighet

Arbeidsledighet eller arbeidsløshet oppstår når det er et større tilbud av arbeidskraft enn det som etterspørres. Det vil si at det er personer som søker arbeid til de vanlige lønnssatsene, men som ikke oppnår å bli sysselsatt på det åpne arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet innebærer også at mennesker som faktisk ønsker å arbeide (og som er arbeidsfør), ikke kan arbeide med det de er kvalifisert til.

Arbeidsledighet etter land, 2017.

Arbeidsledighet er et samfunnsproblem, og lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er viktig for å kunne utvikle og opprettholde et velferdssamfunn. For hvert enkelt menneske er arbeid den viktigste forsikringen for egen velferd og inkludering sosialt. I motsetning til i Norge, var arbeidsledigheten på verdensbasis rekordhøy i 2006, og det til tross for økonomisk vekst. Mer enn 195 millioner mennesker var registrert som arbeidsledige på verdensbasis, noe som utgjorde et snitt på 6,3 prosent av den globale arbeidsstyrken. En rapport fra ILO viste at svært mange av de arbeidsledige eller såkalte underbetalte arbeiderne (working poor) ikke nyter godt av den økonomiske veksten over hele verden.

Det var i 2006 1,37 milliarder fattige arbeidere, det vil si arbeidere som jobber for en lønn som tilsvarer et liv i fattigdom. De tjener mindre enn to dollar (17 kroner) om dagen. De ti siste årenes økonomiske vekst har ført til høyere produktivitet, men ikke nødvendigvis mer sysselsetting. Mens produktiviteten økte med 26 prosent, så gikk den tilsvarende sysselsettingen av folk kun opp med 16,6 prosent. Det viser seg også at flest unge er arbeidsledige, og i 2006 var over 86 millioner av de arbeidsledige under 24 år. 44 prosent er i alderen 15 til 24 år. Også forskjeller mellom kjønnene består: i 2006 var 48,9 prosent av kvinner over 15 år i jobb, mens de tilsvarende tallene hos menn var på 74 prosent.

Arbeidsledighet i Norge

I Norge finnes det to mål for arbeidsledighet: Arbeids- og velferdsetatens tall for arbeidsledige. Det er de som har registrert seg hos Arbeids- og velferdsetaten lokalt, og Statistisk sentralbyrås tall, basert på spørreundersøkelser, publisert i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), visualisert i prosent arbeidsledige fra januar 2007 til januar 2015 i grafen til høyre. Disse to forskjellige målene for arbeidsledighet kan gi forskjellige resultater, da både innsamlingsmetode og definisjonene er forskjellige. Tallene for registrerte ledige er oftest lavere enn AKU-tallene.

I Norge har det gjennomgående vært lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land, og myndighetene har praktisert bruken av en rekke tiltak og virkemidler for å hjelpe arbeidsledige inn i, eller tilbake til, arbeid. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsetatens ansvar. Etter finanskrisen som begynte i 2008, i tillegg lavere oljepriser i 2015, var arbeidsledigheten (AKU) steget til 4,5 % i juni 2015.

I den registerbaserte arbeidsledighetsstatistikken regnes personer som arbeidsledige hvis de har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to uker og dessuten er vurdert som arbeidsføre og disponible for det arbeidet som søkes av NAV-kontor ved utløpet av måneden.

Innvandrere

Arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge var i andre kvartal i 2018 på 5,3 %.

Ulike typer arbeidsledighet

Arbeidsledighet klassifiseres etter hva man antar er årsaken til at den oppstår:

• Klassisk ledighet
• Etterspørselsbestemt ledighet (Keynesiansk ledighet)
• Strukturledighet
• Sesongbestemt ledighet
• Friksjonsledighet
• Konjunkturledighet
• Kostnadsbestemt ledighet

Eksterne lenker

• (en) Unemployment – kategori av bilder, video eller lyd på Commons