Avantgardistisk jazz
Avantgardistisk jazz (også som avant-jazz) er en musikkstil og improvisasjon som kombinerer avantgardistisk kunstmusikk og komposisjoner med jazz.[1] Den har sin opprinnelse tilbake til 1950-årene og utviklet seg særlig i 1960-årene.[2] Begrepet var opprinnelig synonymt med frijazz, men er forskjellig ved at, til tross for sin distinkte frafall fra tradisjonell harmoni, den har en forhåndsbestemt struktur der improvisasjon kan finne sted. Denne strukturen kan være komponert note for note på forhånd, delvis eller helt.[3]
Historie
rediger1950-årene
redigerAvantgardistisk jazz har sin opprinnelse i midten til slutten av 1950-årene blant en gruppe improviserende musikere som avviste konvensjonene til bebop og postbop for å kunne tilsløre skillet mellom nedskrevet og spontan musikk. Avantgardistisk jazz kom til bli benyttet for å betegne jazzmusikk som skilte seg fra frijazz, som vektla struktur og organisering ved å benytte komponerte melodier, forandret, men uansett med forutbestemt taktart og tonalitet, og markert forskjell mellom solister og akkompagnement. Musikere identifisert med denne tidlige stadiet av stilen omfattet blant annet Cecil Taylor, Lennie Tristano, Jimmy Giuffre, Sun Ra, og Ornette Coleman.[4]
1960-årene
redigerJohn Coltranes eksperimentelle verk hadde stor innflytelse i løpet av tiåret. Alice Coltrane, hans hustru, var en talskvinne sammen med andre saksofonister, Archie Shepp, Pharoah Sanders og Albert Ayler. I Chicago begynte foreningen Association for the Advancement of Creative Musicians (AACM) å utøve deres egen variant av avantgardistisk jazz. AACM-musikerne (Muhal Richard Abrams, Anthony Braxton, Roscoe Mitchell, Hamid Drake, og The Art Ensemble of Chicago) tenderte å bevege seg mot en musikalsk eklektisisme. Poeten Amiri Baraka, en viktig person i Black Arts Movement, «den svarte kunstbevegelsen»,[5] spilte inn poetiske tekster i taleform med New York Art Quartet (Black Dada Nihilismus, 1964, ESP-Disk)[6] og Sonny Murray (Black Art, 1965, Jihad).[7]
Kjente avantgardistiske jazzmusikere
rediger- George Adams
- The Bad Plus
- Django Bates
- Han Bennink
- Ed Blackwell
- Ernest Dawkins
- Scott Fields
- Mike Garson
- Globe Unity Orchestra
- Joe Harriott
- Roy Haynes
- Theo Jörgensmann
- Jeanne Lee
- Joe McPhee
- Medeski, Martin, & Wood
- Misha Mengelberg
- Kenny Millions
- Don Pullen
- Sam Rivers
- Arto Tunçboyacıyan
- Alexander von Schlippenbach
Referanser
rediger- ^ Choice, Harriet (17. september 1971): «'Black Music' or 'Jazz'». Chicago Tribune.
- ^ Cook, Richard (2005): Richard Cook's Jazz Encyclopedia. London: Penguin Books, ISBN 0-141-00646-3, s. 25.
- ^ Gridley, Mark C.; Long, Barry: Grove Dictionary of American Music, Oxford University Press Betalingsmur
- ^ Gridley, Mark C.; Long, Barry: «Avant-garde Jazz» i: The Grove Dictionary of American Music, 2. utg., supplement hos Grove Music Online 4. oktober 2012. Betalingsmur
- ^ «A Brief Guide to the Black Arts Movement», Poets.org.
- ^ «Amiri Baraka & New York Art Quartet: Black Dada Nihilismus», Poets.org 12. oktober 2004
- ^ Baraka, Amiri (1987): «Where's the Music Going and Why?», The Music: Reflections on Jazz and Blues. New York: William Morrow, s. 177-180.
Litteratur
rediger- Berendt, Joachim E. (1992): The Jazz Book: From Ragtime to Fusion and Beyond. Revidert av Günther Huesmann, overs. H. og B. Bredigkeit med Dan Morgenstern. Brooklyn: Lawrence Hill Books. ISBN 1-55652-098-0
- Kofsky, Frank (1970): Black Nationalism and the Revolution in Music. New York: Pathfinder Press.
- Mandel, Howard (2008): Miles, Ornette, Cecil: Jazz Beyond Jazz. Forord ved Greg Tate. New York City: Routledge. ISBN 0415967147