Ayub Khan
Ayub Khan, egentlig Mohammad Ayub Khan (født 14. mai 1907 i Rehana i distriktet Haripur i Britisk India, død 19. april 1974 i Islamabad) var fra 1958 til 1969 president i Pakistan.
| Ayub Khan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mai 1907[1][2][3][4] Haripur Rehana | ||
| Død | 19. apr. 1974[1][5][6][7] (66 år) Rawalpindi | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, investor, selvbiograf | ||
| Utdannet ved | Aligarh muslimske universitet Royal Military College, Sandhurst Command and Staff College Minto Circle | ||
| Barn | Gohar Ayub Khan | ||
| Parti | Pakistan Muslim League | ||
| Nasjonalitet | Britisk India Pakistan | ||
| Gravlagt | Rehana | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Medlem av Den britiske imperieordenen
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Det kongelige Victoriakjedet (1966) Order of Ojaswi Rajanya Grand Cross of the Order of Excellence 1939–1945 Star War Medal Burma Star Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje | ||
| Pakistans president | |||
| 1958–1969 | |||
| Forgjenger | Iskander Mirza | ||
| Etterfølger | Yahya Khan | ||
| Pakistans statsminister | |||
| 1958 | |||
| Forgjenger | Feroz Khan Noon | ||
| Etterfølger | Nurul Amin | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAyub Khan var pashtun og hans far var risaldar-major ved et kavaleriregiment i den britisk-indiske armé. Ayub Khan gikk til skole i Sarai Saleh, en småby ca 6,5 km fra hjemlandsbyen - han kom seg dit og hjem ridende på et muldyr. Senere begynte han på en skole i distriktshovedstaden Haripur, der han bodde med bestemoren.
Fra 1922 studerte han ved Aligarh Muslim University, der han tok bachelor of arts-eksamen.
Militær
redigerDeretter ble Ayub sendt til Royal Military Academy Sandhurst i England og ble så offiser ved 14th Punjab Rifles.
Under Annen verdenskrig var han kaptein og senere major på Burma-fronten. Etter krigen og Indias deling ble han del av Pakistans væpnede styrker, og avanserte raskt til brigadegeneral. Som sådan kommanderte han en brigade i Wasiristan og ble i 1948 forflyttet med generalmajors rang til Østpakistan, der han kommanderte en divisjon som hadde ansvar for hele denne landsdelen.
General Ayub Khan ble Pakistans første innfødte armésjef i januar 1951 da han etterfulgte briten Douglas Gracey. I denne popisjon engasjerte han seg iherdigere for armeens interesser enn det man hadde forestilt seg da han ble utnevnt.[trenger referanse]
President
redigerI 1958 besluttet han og hans medhjelpere seg for å sette en stopper for de sivile politikerne og gi landet «stabilitet».[trenger referanse]
Under Ayub Khans styre ble det gjennomført en stor jordreform.[trenger referanse] En ny konstitusjon trådte i kraft 1962, men makten ble på Ayub Khans hender.
Den pakistanske økonomis svake stabilitet ble svekket av krigen mot India, og i 1968 brøt det ut uroer som truet med å slå ut i borgerkrig. Ayub, nå under sterke poluitisk press og dessuten helsemessig svekket, trakk seg tilbake den 25. mars 1969. Han overlot makten til armésjefen Yahya Khan, på et vis som ikke var forfatningskonformt.[trenger referanse] Yahya satte så forfatningen ut av kraft, og innførte krigsrett.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mohammad Ayub Khan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mohammad-Ayub-Khan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Mohammed Ayub Khan, Munzinger IBA 00000008519, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 4895, oppført som Mohammad Ayub Khan[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Mohammad Ayub Khan, Proleksis enciklopedija-ID 10140[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Muhạmmad Ayūb Khān, BNF-ID 125247447[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mohammed Ayub Khan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ayub-khan-mohammed[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Muhammed Ayub Khan, Find a Grave-ID 47791286, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Mohammad Ayub Khan: Erinnerungen und Bekenntnisse. Horst Erdmann Verlag, Tübingen und Basel 1968, ISBN.
- Karl J. Newman: Pakistan unter Ayub Khan, Bhutto und Zia-ul-Haq. Weltforum Verlag, München-Köln-London 1986, ISBN 3-8039-0327-0.
- Christophe Jaffrelot (utg.): A History of Pakistan and its Origins. 1. Auflage. Wimbledon Publishing Company, London 2002, ISBN 1-84331-030-9.