Bantu
Bantu er en generell betegnelse på mer enn 400[trenger referanse] ulike etniske grupper i Afrika, fra Kamerun til Sør-Afrika. De har et felles språk, bantuspråk, og i mange tilfelle felles sedvaner[trenger referanse].
Inndeling
redigerBantuene kan inndeles i tre hovedgrupper: de østlige bantuene mellom Uganda og Zambezi, de sørlige bantuene i Sør-Afrika og de vestlige bantuene i vestre Sentr-Afrika.[trenger referanse]
Østlige bantufolk
redigerFolkene ganda, karagwe, kikuyu, nyanja og yao tilhører den østlige gruppen. I tradisjonell økonomi og samfunn inntar kvegdrift en sentral plass.[trenger referanse] Buskap utgjør et statussymbol, mens jordbruk er den viktigste næringen.[trenger referanse] Med tiden er dyrking av jordbruksprodukter for salg (kaffe, bomull med mere) fått stor betydning.[trenger referanse]
Sørlige bantufolk
redigerZuluene, xhosaene, swaziene, tswanaene, shonaene og hereroene tilhører den sørlige gruppen. Også her er hovednæringen jordbruk, og buskapshold inntar en lignende plass i økonomien som hos de østlige bantuene.[trenger referanse] I moderne tid har lønnsarbeid, særskilt i de hvites jordbruk, industri og gruvedrift, blitt mer omfattende, i den grad at opptil 75 % av de arbeidsføre menn kan arbeide langt fra sine hjemsteder.[trenger referanse]
Svarte afrikanere ble tidligere kalt «bantus» av det sørafrikanske apartheidregimet, og begrepet har dermed et svært negativt fortegn i Sør-Afrika.
Vestlige bantufolk
redigerTil de vestlige bantuene hører folkene i den sørlige delen av Kongo-Kinshasa og Angola, luba, kuba, lunda, med flere, samt de fleste folkegruppene i det nordlige Kongo-Kinshasa og Gabon: teke, fang, nkundo og andre.[trenger referanse] I dette området er kvegdrift umulig på grunn av sovesyke, og de vestlige bantufolkene har derfor vært mer ensidig henviste til jordbruk og jakt.[trenger referanse]
Historie
redigerSpråklige likhetstrekk i hele bantuområdet tyder på at bantufolkene spredte seg sørover på kontinentet i relativt sen tid.[trenger referanse] Ekspansjonens begynnelse er vanskelig å tidfeste, men de fleste forskere regner med at det må vært tidlig i vår tidsregning etter Kristus, og at bantufolkene fortrengte og til en viss grad absorberte den tidligere befolkning av sanfolk, pygméer og andre sener forsvunne folkegrupper.[trenger referanse] Bantufolkenes spredning synes å ha sammenfalt med jernalderens inntog i Afrika, og med at nye nytteplanter begynte å bli dyrket, som forskjellige banansorter og tidligere ukjente rotfrukter av sørøstasiatisk opphav.[trenger referanse] Slik ble urskogene mulige jordbruksområder og var ikke lengre ubeboelige for åkerbrukende folk. Bantufolkenes vandring sørover har pågått i flere bølger. I Sør-Afrika ble videre ekspansjon stanset av de hvite kolonistene på 1600-tallet.
Se også
redigerLitteratur
rediger- Schapera, I. (red.): The Bantu-Speaking Tribes of South Africa. 1959: Routledge & Kegan Paul, London.