Bløtdyr
Bløtdyr eller mollusker (Mollusca) er en rekke med virvelløse dyr, altså dyr som mangler ryggsøyle eller ryggstreng og derfor har en uleddet kropp og bløt hud. Mange bløtdyr har imidlertid et skall til beskyttelse, som er bygget opp av kalk og proteiner. Det har blitt estimert at det trolig eksisterer mer enn 100 000 ulike nålevende arter av bløtdyr,[1] men ingen vet nøyaktig hvor mange som egentlig finnes. I tillegg er cirka 35 000 fossile arter kjent. De fleste artene er marine, men det finnes også limniske (for eksempel muslinger og noen snegler) og terrestriske arter (for eksempel lungesnegler og spesialiserte arter av forgjellesnegler).
| Bløtdyr | |||
|---|---|---|---|
 Lundsnegl, Cepaea nemoralis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mollusca Cuvier, 1795 | |||
| Populærnavn | |||
| bløtdyr, mollusker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Gruppe | Protostomier | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 100 000+/- | ||
| Habitat: | marin, limnisk og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
Bløtdyr utgjør cirka 23 prosent av alle navngitte marine organismer,[trenger referanse] og er med det også den den største gruppen av marine dyr. De utviser et betydelig biologisk mangfold, både hva anatomi, atferd og valg av habitat angår. Gruppen deles som regel videre inn i ni (som her) eller ti klasser, litt etter hvilken taksonomisk inndeling som blir fulgt, hvorav åtte eksisterende og én (som her) eller to klasser som er totalt utdødd. Snegler (Gastropoda) er langt den mest tallrike gruppen hva artsrikdom angår, og utgjør cirka 80 prosent av bløtdysartene.
Per 2016 var det i henhold til Artsdatabanken registrert cirka 950 arter med bløtdyr i Norge, hvorav 796 marine og 51 som er relaterte til ferskvann.[trenger referanse]
Utvikling
redigerBløtdyr oppsto trolig i tidlig kambrium, for rundt 560 millioner år siden.[trenger referanse] Skallrester er de vanligste fossilene, men det er også funnet krypespor etter bløtdyr. I oldtiden var det flere grupper av bløtdyr enn i dag,[trenger referanse] men de gruppene som fortsatt eksisterer fantes alt mot slutten av kambrium. De eldste fossilene er funnet etter dyr som levde i havet, men ferskvannsbløtdyr oppsto trolig ikke så lenge etter.[trenger referanse] Landlevende bløtdyr oppsto imidlertid først i karbon.[trenger referanse]
Biologi
rediger
Hos bløtdyrene er kroppen delt i hode, fot, innvollssekk og kappe.
- Hodet bærer sanseorganene. I munnen finner man en karakteristisk raspetunge (radula) med tenner av kitin. Hos muslingene har imidlertid hodet blitt sterkt redusert (tilbakedannet), og de mangler den karakteristiske raspetungen.
- Foten er muskuløs og brukes for bevegelsen. Den kan være en bevegelig fot som hos muslingene eller danne armer (hos blekksprutene). Oftest er den imidlertid såleformet og brukes til å krype på.
- Innvollssekken ligger i kappehulen og inneholder de indre organene (fordøyelseskanalen, gonadene, hjertet og ekskresjonssystemet). Gonadene, nyrene (nefridiene) og hjertet ligger i lukkede hulrom (hhv. gonadehulen og perikard) som tolkes som rester av det opprinnelige coelomet. Hjertet har en aorta, en hjertekammer og et varierende antall forkamre. Sirkulasjonssystemet er åpent, med unntak av hos blekksprutene og leddormene.
- Kappen (pallium) omgir innvollssekken som beskyttelse. Den er et cellelag som skiller ut stoffet som i det minste danner små kalkskjell eller -nåler, men i de fleste bløtdyr danner cellelaget (kappen) et (eller flere) skall.
De fleste bløtdyr puster med gjeller (ktenidier). Unntaket er lungesneglene, samt arter av marine forgjellesnegler som albuesnegl og bakgjellesnegler (nakensnegler) som har utviklet sekundære gjeller.
Forplantningskjertelen kan være både paret og uparet, og dyret kan være både særkjønnet eller tvekjønnet. Forplantningsorganene er ofte knyttet til kompliserte bikjertler og eiendommelige paringsorganer. De fleste artene legger eggene i klumper, men mange har også planktoniske egg som svever fritt i vannmassene. Eggene utvikles som regel til en flimmerhårkledd larveform, kalt veligerlarver. Disse svømmer fritt i vannmassene ved hjelp av flimmerhårene og har betydning for dyras utbredelse. I noen tilfeller trenger også avkommet (veligerlarvene) et vertsdyr for å utvikle seg.[trenger referanse]
Inndeling
redigerInndelingen under følger WoRMS og er i henhold til WoRMS (2004).[2] Norske navn følger i hovedsak Artsdatabanken, men navn i parentes er kun uoffisielle beskrivelser.
- Animalia, dyreriket
- Mollusca, bløtdyr
- Bivalvia, muslinger
- Caudofoveata, ufurede ormebløtdyr
- Cephalopoda, blekkspruter
- Gastropoda, snegler
- Monoplacophora, urbløtdyr
- Polyplacophora, leddsnegler
- Rostroconchia, rostroconcher (†)
- Scaphopoda, sjøtenner
- Solenogastres, bukfurede ormebløtdyr
- Mollusca, bløtdyr
Referanser
rediger- ^ Taylor, P.D., & Lewis, D.N. (2007). Fossil invertebrates. Harvard University Press, 15. sep. 2007 - 208 pp. ISBN 978-0674025745
- ^ WoRMS (2004). Mollusca. Accessed through: World Register of Marine Species at http://marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=51 on 2017-10-05
Eksterne lenker
rediger- (en) bløtdyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bløtdyr i Encyclopedia of Life
- (en) bløtdyr i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bløtdyr hos Artsdatabanken
- (sv) bløtdyr hos Dyntaxa
- (en) bløtdyr hos Fauna Europaea
- (en) bløtdyr hos Fossilworks
- (en) bløtdyr hos ITIS
- (en) bløtdyr hos NCBI
- (en) Kategori:Mollusca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mollusca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
