Bradford

Bradford
	Bradford City Hall
Land	Storbritannia
Konst. land	England
Distrikt	City of Bradford
Admin. grevskap	West Yorkshire
Seremon. grevskap	West Yorkshire
Status	By (town)
Postnummer	BD1-BD99
Retningsnummer	01274
Areal	64,4 km²
Befolkning	528 200 (2015)
Bef.tetthet	8 201,9 innb./km²
Høyde o.h.	214 meter
	; Bradford; 53°47′38″N 1°45′04″V
	Bradford på Commons

Bradford er en by i West Yorkshire i England. Den utgjør kjernen i distriktet City of Bradford. Byen fikk status som city siden 1897, men denne ble overført til distriktet da det ble opprettet i 1974, og selve Bradford er nå en town innenfor bydistriktet. Distriktet Bradford er det fjerde største storbyområde i henhold til befolkning i England (etter Birmingham, Sheffield og Leeds). Befolkningsstatistikk fra 2015 viser et beregnet antall på 528 200 innbyggere i distriktet.^[1] Det etniske blandingen har vokst og har nær doblet siden 1991.^[2] Bortimot en fjerdedel av befolkningen (24,7 %) er muslimske,^[1] og byen har fått et omdømme for å være et vekstområde for radikal islamisering.^[3]

I byen ligger St George's Concert Hall med plass til ca 1500 besøkende, og Odsal Stadium (hjemmebane for rugbyklubben Bradford Bulls) hadde verdensrekord i antall tilskuere på en rugbykamp (102 569 tilskuere i 1954); det er fremdeles britisk rekord. Ellers er byen kjent for Bradford-tragedien. Det var en brann som brøt ut på en tribunen på Bradford City AFCs stadion Valley Parade under en kamp i 1985. 56 mennesker omkom.

Historie

Trolig begynte mennesker å bosette seg i området i bronsealderen. Fra omkring 300-tallet f.Kr. var briganterne bosatte i området. I Ilkley, nord for selve byen, var det i romersk tid et fort. I øvrig var det romerske nærvær trolig av ringa omfang.

De fleste småsteder i Bradfords nærhet ble antagelig grunnlagt av angelsaksere og de har angelsaksiske navn. Omkring år 1000 var Bradford blitt den dominerende byen i området og stedets gods utøvet innflytelse over omgivelsen. Ifølge Domesday Book ble Bradford, likesom mange andre gods, eid av godsherren Gamel før normannernes erobring. Deretter havnet byen, likesom det øvrige Yorkshire, under Ilbert de Lacy. Likesom mange andra deler av det nordlige England ble Bradford ødelagt under Vilhelm Erobrerens herjing av det nordlige England, der Ilbert spilte en viktig rolle.

På 1300-tallet gikk det tilbake med stedet, dels på grunn av svartedauden, dels fordi føydalherrer kjempet om makten over byen og økte hyrer og andre avgifter til den grad at de bosatte sultet. Samtidig var dette den tid da ullnæringen begynte å bli etablert, og da også utvinning av kull begynte.

I huset Tudors regjeringstid kom byen til å vokse betydelig.

Byen kom etter reformasjonen til å bli et sterkt puritansk feste og byen stod på parlamentets side under den engelske borgerkrig. Da den rojalistiske side forsøkte å erobre byen i slutten av 1642 klarte innbyggerne trass i mindre antall, færre våpen og svært liten militær opplæring å slå dem tilbake. De kom imidlertid til, i strid mot gjeldende konvensjoner, å drepe noen av de rojalister de hadde tatt til fange, noe de senere skulle få betale dyrt for. Da rojalistene inntok Bradford sommeren 1643 utplyndret de ettertrykkelig byen. Dette gjorde, samtidig som pesten atter begynte å plage byen, at den i de nærmeste hundre år atter hadde en nedgangsperiode.

På 1800-tallet, fremfor alt den første halvdelen, hadde byen ytterligere en storhetstid. Befolkningen i det nærmeste eksploderte og på bare noen tiår gikk byen fra å være en mindre by til å bli en storby.

På 1900-tallet hadde byen relativt store problemer idet tekstilindustriens store andel av sysselsetningen ble vendt til en ulempe med den hardere internasjonale konkurranse.