Brasils grunnlov
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Den føderale republikken Brasils grunnlov (portugisisk: Constituição da República Federativa do Brasil) er den overordnede loven i Brasil, og danner grunnlaget for lovgivningen i landet og den brasilianske regjeringen. Loven ble vedtatt 5. oktober 1988 og er rammeverk for organiseringen av regjeringen og forholdet mellom landets føderale styre, delstatene og befolkningen.
Loven er preget av å være skrevet som en reaksjon etter en periode med militærdiktatur og inneholder bestemmelser der individuelle rettigheter og friheter bli garantert. Formuleringene i loven er også innrettet på å forhindre militære statskupp.
Grunnloven fra 1988 betraktes som en venstreorientert grunnlov, da den tar sikte på en overdreven kontroll av detaljer (noe som gjenspeiles i dens størrelse og tykkelse, som i landet ofte sammenlignes med den amerikanske grunnloven, som ville ha tykkelsen på en pamflett, mens brasilianeren sammenlignes med en bibel). Den opprinnelige grunnloven fra 1988 sørget også for et overskudd av beskyttelse og privilegier for offentlige tjenestemenn og arbeidstaker, en handling som også vanligvis ble ansett å være til venstre, og gjennom årene hadde grunnloven å motta dusinvis av endringer som endrer det, ettersom det ikke fungerte skikkelig på grunn av disse aspektene.
Det er en grunnlov som gir hundrevis av rettigheter til alle, uten å forklare hvor ressursene kommer fra for å finansiere disse rettighetene. Staten ville være den store pådriver for økonomisk vekst og "sosial rettferdighet", som konsoliderte det marxistiske synet på klassekampen, om fattigdom med utgangspunkt i de rikes utnyttelse av de fattige, som ville bli utbedret av lover som garanterer likeverd. Hver brasilianer ville da ha en garantert rett til bolig, helse, utdanning, sikkerhet og inntekt, beskyttelse mot sjefer og politiet, gjennom uendelige ressurser mulig i domstolene. For å garantere alle disse rettighetene har staten vokst som aldri før, og ansatt millioner av brasilianere på kommunalt, statlig og føderalt nivå. Disse tjenestemennene så inntektene deres vokse systematisk mer enn landets BNP. Skattebyrden har også vokst dramatisk siden grunnloven i 1988. En grunnlov som betraktes som høyreorientert, i motsetning til den brasilianske grunnloven, garanterer fri virksomhet, begrenser regjeringens størrelse, kutter korrupsjon og forhindrer privilegier som garanterer en sterk straff for alle som ikke respekterer loven, noe som gir muligheten for folk å bli rike gjennom utdannelse og hardt arbeid, og oppmuntrer ikke til avhengighet, garanterer frihet og ikke bare fokuserer på likeverd.[1][2][3]
Andre eksempler er: grunnloven hadde i sin kunngjøring en innretning som begrenset interessen til 12 % per år (som bare forekommer i sosialistiske forfatninger); garantert regjeringens olje-monopol (et annet antikapitalistisk tiltak som forhindrer fri konkurranse); uforholdsmessig representasjon i Deputertkammeret til fordel for Nord og Nordøstlig, de fattigste og minst produktive områdene i landet, i en tvunget maktsosialisering som skaper en tvungen maktforskyvning til disse regionene, og deretter hindrer flere økonomiske reformer som lettere kunne godkjennes hvis de var avhengige av valget mellom Sør og Sørøst, som bærer landets økonomi på ryggen (den har omtrent 75 % av landets BNP); fjerning av eventuelle barrierer, både ved opprettelse og lovgivende representasjon av partiene, og etterlater landet med et kaotisk flerpartisystem med dvergpartier som ikke representerer betydelige deler av opinionen, hvor det i 2020 var mer enn 40 politiske partier, de fleste av dem radikale venstre, venstre eller sentrum-venstre. Ulysses Guimarães, ansett som "faren" til grunnloven av 1988, så ned på ideen om grenser eller økonomiske begrensninger, og for ham syntes alt å være et spørsmål om "politisk vilje", i et typisk sosialistisk verdensbilde. Generelt ble grunnloven i 1988 sett på som ekstremt reaktiv, en slags "barnslig hevn mot diktaturets tid". Grunnloven fra 1988 snakker titalls ganger om "rettigheter", men nesten aldri om "plikter".[4][5]
Referanser
rediger- ^ The left is the greatest defender of the 1988 Constitution
- ^ Está na hora de reconhecer que a Constituição socialista de 88 destruiu o país
- ^ In a video, Lula admits that the 1988 Constitution has a socialist bias
- ^ Apenas um partido se define como de direita no Brasil
- ^ "A Constituição “besteirol” completa 25 anos"
Eksterne lenker
rediger- (en) Brazilian Constitution of 1988 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Constituição da República Federativa do Brasil (Hele teksten på portugisisk)
- Constitution of the Federative Republic of Brazil Arkivert 15. juli 2017 hos Wayback Machine. (Engelsk oversettelse)
