Bruker:F.bendik/Kladdeark 592 Århus Å

Århus Å^[1] er en elv, som har sitt utspring i Astrup mose sydsydvest for Aarhus og Renee gjennom Århus Ådal, herunder Årslev engsjø, Brabrandsøen og den indre by, for endelig å renne ut i Aarhus Havn og Råhusbukten.

Geografi

Landskap

Århus Å har sitt utspring i en tunneldal, som den følger i nordvestlig retning, men så bryter den ut for å følge Aarhusdalen mod øst inntil den munner ut i Aarhusbugten. Landskapet er bløtt kupert med en stigning i retningen øst-vest. Bakkkene er formet i løpet av istidens siste faser, som kan sees av de Grytehullsjøer, man finner mellom Aarhus og Galten.

Spesielt forløpet gjennom Jeksendalen er meget vakkert og fredet. Her var det tidligere mange vannmøller med små og store oppdemninger som er fjernet nå. Det har ført til at lystfiskerne kan ta flere forskjellige ørretarter i elven. Laksen har ennnå ikke kommet tilbake.

Stykket fra Årslev Engsø og inn til Aarhus by, er fredet i dag. Området brukes i stor utstrekning til rekreasjonsformål.

Historie

Vikingetiden

Århus Å udmunder i Aarhusbukten. Et par hundrede meter vest for mundingen har det fra gammel tid vært et vadested, som kunne brukes til alle årstider (derav gatenavnet "Immervad"). Aarhus by er vokst opp på det lave areal mellom vadestedet og elveutløbet (kalt "mindet"), og man kan konstatere, at byen var omkranset av volder allerede i Vikingtiden med et vollanlegg som var svørt like de man har funnet i Hedeby. Elvens betydning for byen sees tydelig av ar Aarhus er kalt opp etter elvemunningen (ganmmelt ār-ōs).

1050-1850

Elven var ren og rik på fisk, så innbyggerne i Åby betalte tiende til sin herre, aarhusbispen, i form av laks. Sel våre dager har elven vært så klar at man kunne finne ferskvannsmuslinger på strekningen mellom Brabrand Sø og jernbanevergangen like vest for Aarhus.

Plasseringen ved havn og vadested var svært gunstig, og allerede i 947 nevnes Aarhus som bispesete. Byens utvikling var likevel svært langsom helt fram til siste halvdel av det 19. århundrede. Først med den østjydske lengdebane og utbygningen av elvehavnen vokste Aarhus forbi både Odense og Aalborg.

1850-2000

Århus Å blev etterhånden en sjenanse for byens trafikknett, og man besluttet derfor å dekke den over i løpet av 1920-årene. Det gjorde så også, at den kraftige forurensing med industri- og husholdnings avfallsvann ble skjult og først kunne sees ved munningen.

Frilegningen av elven i Aarhus

I de senere år har utflytning og nedlegging av tungindustrien i den indre by betydd at elven ikke langere virker sperrende for trafikken. Derfor vedtok Aarhus byråd i de siste år av det 20. århundrede å frilegge eleven igjen omkring Åboulevarden. I løpet av 1980-og 90-årene ble stykket fra Europaplads til Immervad frilagt, og i perioden 2005-2008 ble stykket fra Immervad til Mølleparken åpnet.^[2] Det første stykke er n et populært caféstrøk, og det siste stykke er blitt til et bredt promenade-strøk med trappe-terrasser i tre ned til elven, munner ut i en restaurert og ombygget Møllepark med fasiliteter til gatesport.

I 2013-2014 ble stykket fra Mindebrogade til utløpet i havnen fritlagt. Det ble i den forbindelse anlagt en sluse og et pumpeanlegg som skal demme opp for de økte vannmengder som klimaendringne allerede har forårsaket.^[3]