Buster Keaton
Joseph Frank «Buster» Keaton (født 4. oktober 1895 i Piqua i Kansas, død 1. februar 1966 i Woodland Hills i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller, komiker og filmregissør. Han ble belønnet med en æres-Oscar og har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble Keaton kåret til tidenes 21. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
| Buster Keaton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Joseph Frank Keaton 4. okt. 1895[1][2][3][4]  Piqua[5] | ||
| Død | 1. feb. 1966[1][2][3][4] (70 år) Woodland Hills[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Komiker, filmprodusent, skribent, filmklipper, militært personell, stuntperson, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, pantomimekunstner, filmregissør, skuespiller, produsent, filmskuespiller, offiser, regissør, manusforfatter | ||
| Ektefelle | Natalie Talmadge (1921–1932) Eleanor Keaton (1940–1966) | ||
| Far | Joe Keaton | ||
| Mor | Myra Keaton | ||
| Barn | Joseph Talmadge Keaton Robert Talmadge Keaton | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
| Utmerkelser | Æres-Oscar (1959) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1917–1966 | ||
| Nettsted | http://www.busterkeaton.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Tidlige liv
redigerKeaton var født i Piqua i Kansas som barn av vaudevillestjernene Joe og Myra Keaton. Han het egentlig Joseph Frank Keaton, men fikk navnet Buster på grunn av hans tidlige medvirkende i hans foreldres opptredener, hvor han ble kastet rundt. Han hevdet selv at han allerede på denne tiden oppdaget at publikum lo høyere når han reagerte med «pokerfjes» til enhver situasjon.
Filmkarrieren
redigerDa han var 21 måtte Busters far oppgi vaudevillen på grunn av alkoholmisbruk, og den unge Buster måtte finne en annen levevei. I 1917 ble han ansatt av filmkomikeren Roscoe Arbuckle, og disse medvirket sammen i 15 kortfilmer, før Keaton i 1920 startet sitt eget selskap: Buster Keaton Productions, og fra da av skrev, regisserte og spilte han inn sine egne filmer. De første årene med eget selskap lagde han kortfilmer, såkalte «to-aktere», før han i 1923 gikk over til helaftens spillefilmer. Det skapte klassikere som Generalen og Skip ohoi. Han fikk kallenavnet «Steinansiktet» på grunn av sitt urokkelige pokeransikt, som på tross av sin urokkelighet allikevel er svært uttrykksfullt og talende. Filmene hans er preget av slapstick-komikk iblandet lett tragiske elementer; ofte spiller han en ung mann som må gå igjennom mye for å få piken som han elsker. Keatons lidenskap for mekanikk fornekter seg ikke i filmene, hvor lokomotiv, skip og lignende ofte spiller en stor rolle. Keaton blir i dag hyllet for sine ofte risikable stunts.
Keatons storhetstid regnes for å være årene 1920–1928. I 1928 signerte han kontrakt med gigantselskapet Metro-Goldwyn-Mayer, og ble i og med dette frarøvet mye kunstnerisk frihet. Samtidig med dette ble talefilmen introdusert for publikum. Keaton lagde flere kommersielt sett suksessrike filmer utover 1930-årene, men ingen av dem kunne kreativt sett måle seg med stumfilene hans. Keaton skal ha vært svært ulykkelig over behandlingen han mottok hos MGM i denne perioden, og utviklet alkoholproblemer. Etter at kontrakten hos MGM utgikk i 1933, gikk han over til å for det meste medvirke i biroller.
Etterkrigstiden
redigerI 1940 giftet Buster Keaton seg for tredje gang med danseren Eleanor Norris, som var 23 år yngre enn ham. Hun viste seg å bli en stabiliserende faktor i hans liv, og bidro til at han både personlig og karrieremessig kom på fote igjen.[8] Etter at han sluttet å opptre som skuespiller hadde han skrevet sketsjer for andres filmproduksjoner.[8] Utover på 1940-tallet fikk han stadig bedre kontrakter, og skrev materiale for blant andre Judy Garland, Lucille Ball og Red Skelton.[8] I 1947 ble han invitert til å opptre på Circus Medrano i Paris, og sammen med sin kone Eleanor skapte han en sketsj for pariserpublikummet som ble en stor suksess.[9] Dette ble starten på et kunstnerisk samarbeid mellom de to ektefellene som varte til Buster Keatons død i 1966; i selvbiografien My Wonderful World of Slapstick skrev han at selv om Eleanor aldri hadde opptrådt som skuespiller før, taklet hun faget så glimrende at han aldri trengte å se seg om etter en annen kvinnelig motspiller.[10]
Fra og med 1950-årene opplevde Keaton imidlertid en gjenoppreisning også i USA. I 1952 fant skuespilleren James Mason, som bodde i Keatons gamle villa i Hollywood, en rekke kopier av gamle Keaton-filmer som man mente var forsvunnet, og det inspirerte filmhistorikeren Raymond Rohauer til å gå i dybden med å analysere og oppsummere Keatons verker.
Keaton hadde en gjesteopptreden i Charlie Chaplins film Rampelys i 1952, og ble på nytt et kjent navn takket være jevnlige opptredener i reklamefilmer. I 1960 mottok han en æres-Oscar for sitt bidrag til filmhistorien.[8] Filmene hans ble bragt fram igjen og vistes stadig på ulike filmfestivaler. Keaton døde i Woodland Hills i California, av lungekreft. Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble Keaton kåret til tidenes 21. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[11]
Privatliv
redigerKeaton var gift tre ganger:
- Natalie Talmadge (1921–1932) – paret fikk to sønner
- Mae Scriven (1933–1936)
- Eleanor Keaton (1940–1966)
Filmografi i utvalg
redigerKortfilmer (to-aktere)
rediger- 1920 Busters hvetebrødsdager (originaltittel: One Week)
- 1920 Buster Bukseløs (originaltittel: Neighbors)
- 1921 Buster i klister (originaltittel: The Goat)
- 1921 Buster som apekatt (originaltittel: The Playhouse)
- 1922 Buster blandt indianere (originaltittel: The Paleface)
- 1922 Buster på politirevy (originaltittel: Cops)
- 1922 Buster som hesteskomaker (originaltittel: The Blacksmith)
- 1923 Luftens erobrer (originaltittel: The Balloonatic)
Helaftens spillefilm
rediger- 1920 The Saphead
- 1923 Kjærlighet til alle tider (originaltittel: Three Ages)
- 1923 Gutten i Røiken (originaltittel: Our Hospitality)
- 1924 Sherlock Jr.
- 1924 Alene på Atlanter'n (originaltittel: The Navigator)
- 1925 Sidste chance (originaltittel: Seven Chances)
- 1925 Go West
- 1926 Mesterbokseren (originaltittel: The Battling Butler)
- 1926 Generalen
- 1927 Sportsmanden (originaltittel: College)
- 1928 Dampbåt-Bill jr (originaltittel: Steamboat Bill, Jr.)
- 1928 Kanonfotografen (originaltittel: The Cameraman)
- 1931 På'n igjen Buster! (originaltittel: Sidewalks of New York)[12][13]
- 1931: Parlour, Bedroom and Bath
- 1932 Den lidenskapelige rørlegger
- 1943 Idag og for alltid
- 1952 Rampelys
- 1963 For en gal, gal, gal, gal verden
Bildegalleri
rediger-
Filmplakat for filmen Convict 13 (1920) -
Filmplakat for filmen "One Week (1920) -
Filmplakat for filmen "Haunted House (1921) -
Filmplakat for filmen "3 Ages (1923) -
Filmplakat for filmen The Navigator (1924) -
Filmplakat for filmen Go West (1925) -
Filmplakat for filmen The General (1926) -
Filmplakat for filmen College (1927) -
Filmplakat for filmen The Cameraman (1928) -
Filmplakat for filmen Steamboat Bill (1928)
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Buster-Keaton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Buster Keaton», GND-ID 118560875, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 66345, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aveleyman.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopedia of the Great Plains, Encyclopedia of the Great Plains ID fil.037[Hentet fra Wikidata]
- ^ projects.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d MacDonald, Jeannie (31. desember 2022). «Classic Hollywood: Classic Couples: Buster & Eleanor Keaton». The Music Hall (på engelsk). The Music Hall. Besøkt 25. oktober 2023. «At the time, Buster was old enough to be Eleanor’s father. Between their 23-year age gap, Buster’s alcoholism, and his meager job prospects, he wasn’t what you’d call a “good catch.” In fact, even Buster’s friends tried to talk Eleanor out of marrying him. But Eleanor believed in Buster – as a person, as a performer – and her love inspired Buster to believe in himself. | After tying the knot on May 29, 1940, Buster’s off-screen happiness fueled his on-screen comeback. He wrote movie gags for Judy Garland, Red Skelton and Lucille Ball. Scored funny bits in big-budget comedies. And long before other stars, Buster wholly embraced television, lending his genius to dozens of commercials and top-rated shows, like The Twilight Zone and Candid Camera. | Through it all, Eleanor was Buster’s rock and greatest champion.»
- ^ «Buster Keaton performs at the Medrano Circus (1947)». Besøkt 25. oktober 2023.
- ^ «Buster Keaton - #TalkieTuesday Buster Keaton recalls his time at the Cirque Medrano with Eleanor, in his autobiography, ‘My Wonderful World of Slapstick’». www.facebook.com. The International Buster Keaton Society. Inc. Besøkt 25. oktober 2023.
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 2. august 2016.
- ^ | Norsk filmblad : organ for Kommunale kinematografers landsforbund. 1932 Vol. 3 Nr. 7. no. 1932. s. 10.
- ^ «Sidewalks of New York». www.tcm.com (på engelsk). Turner Classic Movies. Besøkt 25. oktober 2023.
Eksterne lenker
rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Buster Keaton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Buster Keaton – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Buster Keaton på Internet Movie Database
- (sv) Buster Keaton i Svensk Filmdatabas
- (da) Buster Keaton på Filmdatabasen
- (da) Buster Keaton på Scope
- (fr) Buster Keaton på Allociné
- (en) Buster Keaton på AllMovie
- (en) Buster Keaton hos Rotten Tomatoes
- (en) Buster Keaton hos The Movie Database