Christian Wolff (filosof)
Christian Wolff (1679–1754) var en betydelig tysk polyhistor, jurist og matematiker, og en av de mest fremtredende filosofer i tiden mellom Leibniz og Kant.
Christian Wolff | |||
---|---|---|---|
Født | 24. jan. 1679[1][2][3][4] Wrocław (Det tysk-romerske rike, Lands of the Bohemian Crown)[5][6] | ||
Død | 9. apr. 1754[1][2][3][4] (75 år) Halle (Saale) (Kongeriket Preussen, Det tysk-romerske rike)[7] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, matematiker, filosof, universitetslærer | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Ph.d. (1703) (deles ut av: Universitetet i Leipzig)[8] | ||
Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena (1699–) Universitetet i Leipzig[9] | ||
Doktorgrads- veileder | Gottfried Leibniz Ehrenfried Walther von Tschirnhaus Christoph Pfautz[9][10] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Medlem av | Royal Society (1710–)[8] Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1711–)[8] Det franske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Liv
redigerFra 1699 studerte Wolff teologi, fysikk og matematikk ved Friedrich-Schiller-Universität Jena.
I 1706 ble han professor for matematikk og filosofi ved universitetet i Halle. Han ble medlem av Royal Society i 1710 og det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin året etter. Etter at hans pietistiske motstandere beskyldte ham for å være ateist ble han i 1723 fjernet fra sin stilling, og kong Fredrik Vilhelm I beordret ham til å forlate Preussen i løpet av 48 timer.
Wolff slo seg ned i Hessen, der han med stort hell underviste ved Philipps-Universitetet i Marburg. En av hans elever var Mikhail Lomonosov som Lomonosov-universitetet i Moskva er oppkalt etter. Katharina den store utnevnte Wolff som medlem av Akademiet i St. Petersburg og han ble medlem av Det franske vitenskapsakademiet i Paris.
I 1740 kalte kong Fredrik II Wolff tilbake til Halle og i 1743 ble han kansler ved Martin Luther-universitetet i Halle. To år senere adlet den bayerske hertug og kurfyrst Maximilian III Josef ham, og han kunne smykke seg med navnet Christian Freiherr von Wolff.
Virke
redigerWolff regnes som den som innførte opplysningstidens filosofi i Tyskland. Ved hjelp av «Wolffs system» innførte han fornuften i teologien, men ulikt mange franske opplysningsfilosofer utelukket han ikke religionen fra filosofien. Wolffianismen fikk stor innflytelse på den dansk-norske opplysningstiden, og fra omkring 1750 ble Wolffs system undervist ved de danske universitetene.
Wolff var en av de viktigste representantene for naturretten og som den reelle grunnlegger av 1800-tallets begrepsjurisprudens. Han påvirket i høy grad den prøyssiske lovgivningen.
Den tyske filosofien har Wolf å takke for grunnleggende begrep som Bewusstsein, Bedeutung, Aufmerksamkeit og an sich som senere ble tatt opp i den tyske dagligtalen.
Skrifter i utvalg
rediger- Anfangs-Gründe Aller Mathematischen Wissenschafften, 1710
- Vernünfftige Gedancken von den Kräfften des menschlichen Verstandes und ihrem richtigen Gebrauche in Erkäntnis der Wahrheit, 1713
- Elementa matheseos universae, 1713–1715 (digitalisert, 1743–1752 utgaven)
- Vernünftige Gedanken von Gott, der Welt und der Seele des Menschen, auch allen Dingen überhaupt, 1720
- Vernünftige Gedanken von dem gesellschaftlichen Leben der Menschen, 1721
- Oratio De Sinarum Philosophia Practica In Solemni Panegyri Recitata, 1726
- Experimenta physica oder allerhand nüzliche Versuche, dadurch zu genauer Erkenntniß der Natur und Kunst der Weg gebahnet wird, 1727
- De differentia nexus rerum sapientis et fatalis necessitatis, 1724
- Entdeckung der wahren Ursache von der Wunderbahren Vermehrung des Getreydes, 1725 – Erläuterter Nachdruck: Zürich : G. Olms, 2001. (Gesammelte Werke / Christian Wolff. Abt. 1, Deutsche Schriften ; Band 24) – ISBN 3-487-11192-6
- Philosophia rationalis sive logica, 1728, med Discursus praeliminaris de philosophia in genere
- Philosophia prima, sive Ontologia (1730)
- Theologia naturalis, 1737
- Jus naturae methodo scientifica pertractatum, 8 bind, 1740–1748 (digitalisert)
- Compendium elementorum matheseos universae, 1742 (digitalisert, 1758-utgaven)
- Ius gentium methodo scientifica pertractatum, 1749 (digitalisert)
- Institutiones Iuris Naturae et Gentium, 1750 (digitalisert, 1761-utgaven) (Grundsätze des Natur- und Völckerrechts, 1754)
- Posthume utgivelser
- Briefe von Christian Wolff aus den Jahren 1719–1753, St. Petersburg 1860
- Briefwechsel zwischen Leibniz und Christian Wolf, Halle 1860
- Gesammelte Werke, redigert og bearbeidet av J. École o.a., Olms, Hildesheim o.a. 1962ff.
- Nye utgaver
- Rede über die praktische Philosophie der Chinesen. Lat.-dt., oversatt til tysk og redigert av Michael Albrecht. Meiner, Hamburg 1985, ISBN 978-3-7873-0795-1
- Erste Philosophie oder Ontologie (§§ 1–78). Philosophia Prima sive Ontologia. Lat.-dt., oversatt og redigert av Dirk Effertz. Meiner, Hamburg 2005, ISBN 978-3-7873-1720-2
- Einleitende Abhandlung über Philosophie im allgemeinen (Discursus praeliminaris), oversatt og redigert av Günter Gawlick og Lothar Kreimendahl, Frommann-Holzboog, Stuttgart 2006
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Christian, baron von Wolff, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christian-baron-von-Wolff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118634771, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Christian Wolf», CTHS person-ID 117580[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002113755, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Wikipedia på tysk, besøkt 25. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 47793, besøkt 25. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Matt Hettche: «Christian Wolff» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Brigitte Sassen: «18th Century German Philosophy Prior to Kant» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- (de) Wilhelm Schrader: «Wolff, Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 44, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 12–28.
- Wolfgang Drechsler, «Christian Wolff (1679–1754). A Biographical Essay», i European Journal of Law and Economics 4, 1997, 111-128, ND i Backhaus, Jürgen G. (red.), Christian Wolff and Law & Economics. The Heilbronn Symposium, i Christian Wolff, Gesammelte Werke, III. Abt. Materialien und Dokumente 45, Hildesheim/ Zürich/ New York 1998, 1-18.
- Werner Schneiders (red.), Christian Wolff 1679–1754. Interpretationen zu seiner Philosophie und deren Wirkung. Mit einer Bibliographie der Wolff-Literatur (Studien zum achtzehnten Jahrhundert 4), 2. opplag. Meiner, Hamburg 1986. ISBN 3-7873-0676-5
Eksterne lenker
rediger(de) Christian Wolff – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |