Clermont-Ferrand

Clermont-Ferrand
Land	Frankrike
Region	Auvergne-Rhône-Alpes
Departement	Puy-de-Dôme
Arrondissement	Clermont-Ferrand
Status	Kommune
Postnummer	63000
Areal	42,67 kvadratkilometer
Befolkning	147 327 (2021)
Bef.tetthet	3 452,71 innb./kvadratkilometer
Høyder; – Høyeste; – Laveste	; 602; 321
Høyde o.h.	358 meter
Nettside	clermont-ferrand.fr/
	Politikk
Maire	Serge Godard (2008–2014)
	; Clermont-Ferrand; 45°46′47″N 3°05′13″Ø
	Clermont-Ferrand på Commons

Clermont-Ferrand er en by og kommune i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne-Rhône-Alpes sentralt i Frankrike. Clermont-Ferrand er hovedstad i departementet Puy-de-Dôme.

Clermont-Ferrand ligger på sletten Limagne i Massif Central og er omringet av et stort industriområde. Byen er kjent for en rekke vulkaner som ligger rundt byen, Chaîne des Puys. Puy-de-Dôme, 13 km fra byen, er den høyeste av disse, og er kjent for TV-antennen som står på toppen og som er synlig på lang avstand.

Den mest berømte offentlige plassen i Clermont-Ferrand er place de Jaude, der det står en stor statue av Vercingetorix sittende på en hest med et sverd i hånden. På inskripsjonen står det: J'ai pris les armes pour la liberté de tous (Jeg tok til våpen for alles frihet). Statuen er laget av Frédéric Bartholdi, som også står bak Frihetsgudinnen.

Historie

Clermont er en av de eldste byene i Frankrike. Den blir først nevnt av den greske geografen Strabon. Byen ble den gang kalt Nemessos— et gallisk ord for en hellig skog. Byen var åsted for det kjente slaget ved Gergovia, som gallerne vant, ledet av Vercingetorix, over romerne, anført av Julius Cæsar i 52 f.Kr. Etter romernes erobring ble byen kalt Augustonemetum, et navn som kombinerte det opprinnelige galliske navnet med keiser Augustus' navn. Folketallet er beregnet til å ha vært mellom 15 000 og 30 000 på 100-tallet, og må derfor ha vært en av de største byene i det romerske Gallia. Sent på 400-tallet ble Auvergne-Rhône-Alpes målet for vestgotisk ekspansjon, og byen ble omringet av Euric. Selv om byen ble forsvart av Sidonius Apollinaris, ble den en del av det vestgotiske kongedømmet i 475. En generasjon senere ble den en del av kongeriket til frankerne.

I 848 ble byen omdøpt til Clairmont, etter borgen Clarus Mons. I denne perioden var det en episkopal by styrt av biskopen, og ble utgangspunkt for første korstog av de kristne for å frigi Jerusalem fra muslimene. Pave Urban II talte til korstoget der i 1095 under Konsilet i Clermont. I 1120, for å stå i mot makten til prestsstanden, grunnla hertugene av Auvergne-Rhône-Alpes byen Montferrand etter modell av de nye byene i Sør-Frankrike (Midi). I 1551 ble Clermont en kongelig by, og i 1610 ble byen en uatskillelig eiendom for kongemakten.

15. april 1630 ble de to byene Clermont og Montferrand ble slått sammen. Denne unionen ble bekreftet i 1731 av Ludvig XV. På denne tiden var Montferrand bare en drabantby til Clermont, noen den forble frem til begynnelsen av 1900-tallet. Byen prøvde flere ganger å få tilbake selvstendigheten, i 1789, 1848 og 1863.

På 1900-tallet ble det opprettet Michelin-fabrikker og byhager, som formet den moderne Clermont-Ferrand, og som definitivt førte Clermont og Montferrand sammen. Selv om de to byene i dag har smeltet sammen, har de to forskjellige bysentra, og Montferrand har fremdeles sin egen karakter.

Det var her lederen av den raëliske bevegelsen, Raël, mottok budskapet som dannet grunnlaget for bevegelsen.