Clonmel
Clonmel (irsk Cluain Meala, «Honningdalen») er det administrative senteret i og største by i grevskapet Tipperary i Irland. Deler av byen ligger på andre siden av elven Suir, som er i grevskapet Waterford og er lokalisert i en dal omgitt av fjell og åser. Comeraghfjellene ligger i sør, mens i øst for byen er fjellet Slievenamon. Byen er kjent i irsk historie for sin motstand mot styrkene til Oliver Cromwell i 1650, som plyndret både i Drogheda og Wexford. Med unntak av bylandet Suir Island, ligger det meste av bydelen i den sivile sognet Saint Mary's[1] som er en del av det gamle baroniet Iffa og Offa East. I henhold til folketellingen i 2016 har byen en befolkning på 17 140 innbyggere.[2]
| Clonmel | |||
|---|---|---|---|
| Cluain Meala (ga) | |||
 Kaianlegget ved elven Suir i Clonmel. | |||
|
| |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Munster | ||
| Grevskap | Tipperary | ||
| Status | By (town) | ||
| Areal | 10,5 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 17 140 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 20 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Clonmel Clonmel (Irland) | |||
 Clonmel 52°21′14″N 7°42′42″V | |||
Etymologi
redigerNavnet Clonmel er avledet fra anglifiseringen av det irske navnet Cluain Meala som betyr «honningeng» eller «honningdal». Det er ikke kjent hvorfor stedet og byen fikk dette navnet; det kan være at det er en henvisning til jordsmonnets fruktbarhet og rikdommen til landet der den ligger.[3]
Historie
redigerBymurer
rediger
Clonmel hadde betydelig vekst i middelalderen, og det er mange påminnelser fra denne perioden i byen. En liten del av bymurene finnes fortsatt i nærheten av kirken Old St. Mary's. Kirkebygningen er en av de viktigste arkitektoniske trekk ved byen. Det ble opprinnelig bygget på 1200-tallet, men har blitt rekonstruert eller renovert ved en rekke anledninger. Kirken ble befestet tidlig i sin historie, og byen var strategisk viktig, først for jarlene fra Ormonde, og senere jarlen av Kildare. Noen befestede deler av kirken ble ødelagt eller skadet under den Cromwells okkupasjonen. En av de eldste inngangspunktene til byen er nå stedet for West Gate, en rekonstruksjon fra 1800-tallet av en eldre struktur. Det var opprinnelig tre porter i den befestede byen, nord, øst og vest, og hvor sør beskyttet av elven Suir og Comeragh-fjellene. West Gate er nå en åpen buet inngang til O'Connell Street, hovedgaten i byen.[4]
Bystatus
rediger
I henhold til et charter gitt av Jakob I av England ble Clonmel en fri borough den 5. juli 1608, og borgermesteren og offiserene i byen fikk makten til å «navngi, velge og utvelge en sverdbærer og tre betjente med spyd». Det nåværende sverdet og de to spyd (mace, form for stridsklubbe med lagt skaft) av sølv stammer fra Cromwells tid. Sverdet, av produsert i Toledo, ble donert av Sir Thomas Stanley i 1656 og har byens våpen og motto.[5] Den større spyd er stemplet 1663.[6][7]
Oliver Cromwell beleiret Clonmel i mai 1650 med en hær på rundt 8 000 menn. På grunn av en blokade av byen av Cromwells parlamentariske styrker, var mat og ammunisjon blitt mangelvare. Vissheten om nedslaktingen av sivilbefolkningen i Drogheda og Wexford, ønsket sivilbefolkningen å overgi byen. Bymurene ble til slutt brutt, men Hugh Dubh O'Neill, sjefen for byens garnison bestående av 1400 menn, hvorav 200 ikke hadde våpen bortsett fra gårdsredskaper for å forsvare seg, klarte å påførte Cromwells hær store tap da de prøvde å storme bruddet. Engelske kilder er vage, men rundt 25 prosent av Cromwells hær hadde blitt drept. Han sto overfor en lang beleiring. Samme natt bestemte O'Neill at ytterligere motstand var håpløs på grunn av mangel på ammunisjon og egne tap, og førte sine soldater og andre ut av byen i ly av mørket. Morgenen etter, 18. mai 1650, var borgermester John White i stand til å overgi byen på gode vilkår da Cromwell fortsatt var uvitende om garnisonens flukt bare timer før. Selv om han følte seg lurt, satte ikke Cromwell innbyggerne «til sverdet» slik han hadde gjort andre steder.[8][9]
Brutaliteten i det engelske herredømmet da fader William Tirry fra augustinerordenen ble arrestert i Clonmel og stilt for retten den 26. april 1654 for å ha brutt proklamasjonen av 6. januar 1653 som definerte det som høyforræderi for katolske prester å forbli i Irland.[10] Jury og dommerne kom fra det engelske samveldet, blant annet oberst Solomon Richards, en av Cromwells soldater. Til sitt eget forsvar svarte fader Tirry svarte at selv om han så på samveldet som den lovlige regjeringen, hadde han ikke noe annet valg enn å være ulydig dens lover, ettersom paven hadde beordret ham til å forbli i Irland. Fader Tirry ble følgelig funnet skyldig og dømt til døden ved henging, som ble utført i Clonmel 2. mai 1654.[11]
1700-tallet
redigerI løpet av andre halvdel av 1700-tallet ble den berømte Sean nos-sangen «Príosún Chluain Meala»[12] komponert inne i fengslet Clonmel Gaol av en O'Donnell, et medlem av Whiteboys (en hemmelig irsk jordbruksorganisasjon) opprinnelig fra Iveragh i grevskapet Kerry, som ble holdt i påvente av henrettelse ved å henge på påfølgende fredag. Ifølge Donal O'Sullivan hadde O'Donnell to følgesvenner som ventet på tauet sammen med ham, og at hodene deres ble posthumt kuttet fra kroppene deres og vist fram spikret på fengselsportene. «The Gaol of Cluain Meala»,[13] en svært populær og ofte sunget engelsk oversettelse av tekstene, ble laget av irske poeten Jeremiah Joseph Callanan (1795–1829) fra grevskapet Cork.[14]
1800-tallet
rediger
En permanent militær tilstedeværelse ble etablert i byen med ferdigstillelsen av Clonmel Infantry Barracks i 1805.Militærleiren har gjennomgått mange navn, og heter nå Kickham Barracks, etter den revolusjonære irske poeten Charles Kickham.[15]
Etter det mislykkede forsøket på opprør nær Ballingarry i 1848, ble de fangede lederne fra den patriotiske gruppen Young Ireland (Éire Óg) brakt til Clonmel for rettssak.[16] Arrangementet ble fulgt med stor interesse internasjonalt og så lenge rettssaken varte var det journalister fra hele landet og fra Storbritannia til Clonmel Courthouse. Thomas Francis Meagher, Terence MacManus og Patrick O'Donoghue, foruten deres medtiltalte, William Smith O'Brien, ble dømt til å bli hengt, trukket og kvartert Det ble siste gang en slik dom ble avsagt i Irland.
Dommene til O'Brien og andre medlemmer av Irish Confederation ble til slutt omgjort til transport på livstid til straffekolonien Van Diemens Land (dagens Tasmania, sør for Australia. En plan for å redde fangene den 8. november ledet av John O'Leary og Philip Gray, men de ble forrådt og resulterte i arrestasjonen av sytten væpnede opprørere ledet av Gray.[17]
Det moderne Clonmel
rediger
Clonmel var stedet for stiftelsen av det irske Arbeiderpartiet (Labour Party) i 1912 av James Connolly, James Larkin og William O'Brien som den politiske fløyen til Irish Trades Union Congress, den faglige sentralorganisasjonen.[18]
I november 2015 var byen stedet for Irlands første likekjønnet ekteskap mellom to menn.[19]
Clonmel tilhører Dáil-valgkretsen i Tipperary som velger fem Teachta Dála (forkortes til TD) til Dáil Éireann, underhuset i Irlands nasjonalforsamling Oireachtas
Senator Garret Ahearn er en tidligere ordfører i Clonmel bydistrikt. Han var en kandidat i Tipperary ved det irske stortingsvalget i 2020.[20]
Referanser
rediger- ^ «Paróiste Mhuire/Saint Mary's, Clonmel», Placenames Database of Ireland
- ^ «Sapmap Area - Settlements - Clonmel» Arkivert 13. januar 2018 hos Wayback Machine., Census 2016. CSO
- ^ Burke, William P. (1907): History of Clonmel
- ^ West Gate, O'Connell Street, Patrickcomerford.com 3. september 2020
- ^ «Civic Regalia», Tipperary Museum of Hidden History
- ^ Burke, William P. (1907): History of Clonmel. N. Harvey & co. for the Clonmel Library Committee. s. 235–237.
- ^ Tipperary County Museum hosts Clonmel's famed regalia in new permanent exhibition, Tipperary Live
- ^ Walshe, Diarmaid (17. mai 2020): «Oliver Cromwell – The Siege Of Clonmel», Heritage Daily
- ^ «The Siege of Clonmel, 1650», BCW Project
- ^ Corish, Patrick J. (1984): «Two Seventeenth-Century Proclamations against the Catholic Clergy», Archivium Hibernicum, 39, s. 53-57
- ^ Cornish, Patrick J.; Millet, Benignus (2005): The Irish Martyrs, Dublin: Four Courts Press, s. 178-180.
- ^ «Príosún Chluain Meala/Clonmel Prison», Songs in Irish
- ^ «The goal Of Cluain Meala, lyrics and guitar chords», Irish Folk Songs
- ^ Donal O'Sullivan (1960): Songs of the Irish, Crown Publishers, Inc. New York City, s. 153-154.
- ^ «The Kickham Army Barracks Master Plan» Arkivert 17. mai 2022 hos Wayback Machine. (PDF). Tipperary Cpounty Council
- ^ McConville, Seán (2003): Irish political prisoners, 1848–1922: theatres of war. Routledge. ISBN 978-0-415-21991-4; a. 42.
- ^ O'Donnell, Sean (1999): Clonmel – 1840–1900 Anatomy of an Irish Town, ISBN 978-0-906602-51-5; s. 153
- ^ Labour's proud history, Labour.ie. Arkivert fra originalen den 26. oktober 2020
- ^ Dalby, Douglas (17. november 2015): «First Same-Sex Marriage Ceremoney Held in Ireland», The New York Times
- ^ «Garret Ahearn», Oireachtas Members Database
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Clonmel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Clonmel hos Wikivoyage - Visitclonmel.com – Turisme i Clonmel
