Dalila

Dalila (hebraisk: דְּלִילָה – Dĕlîlâ, speiler det hebraiske ordet for «natt», laila, men betyr trolig «liten, spinkel»; «[en som er] svekket eller utarmet», fra rotordet dal «svak eller fattig») opptrer kun i Det gamle testamente («den hebraiske Bibelen») i Dommernes bok kap. 16, hvor hun er «en kvinne fra Sorek-dalen» som Samson ble glad i.

Samson og Dalila av Guercino, 1654 (Musée des Beaux-Arts de Strasbourg).

Samson og Dalila, av Anthony van Dyck (1599–1641)

Dalila er den eneste kvinnen i Bibelen som introduseres i kraft av seg selv, ikke som «datter av» eller «søster til» eller «mor til». Hun lot seg bestikke av Samsons fiender filisterne til å finne ut hemmeligheten bak hans enorme styrke. Om hun virkelig klippet av ham håret, er usikkert ut fra bibelteksten.

Bibelens fortelling

Dalila ble oppsøkt av filisternes ledere og bedt om oppdage Samsons hemmelighet, og de sa: «Se til om du kan få lokket ut av ham hvor han har sin store styrke fra, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv.» Etter å ha forført Samson og vunnet hans fortrolighet, ba hun ham tre ganger om å røpe hemmeligheten bak sin enorme styrke, og tre ganger ga han henne falske svar. Først fjerde gangen var han lei av maset hennes, og fortalte henne at styrken hans satt i håret som han ikke kunne klippe fordi han var nasireer. Mens han sov med hodet i fanget hennes, fikk hun en tjener til å rake håret av ham, og deretter forrådte hun ham til hans fiender. «Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gaza og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset.» Straks håret var borte, vendte Gud seg fra ham, men det vokste jo ut igjen. Dermed vendte hans styrke tilbake, og den blinde Samson fikk sin hevn da han grep tak i de to sentrale midtsøylene i tempelet og rev dem ned, slik at «dem han drepte da han døde, var flere enn dem han hadde drept mens han levde.»

Dalila selv nevnes ikke etter dette.

Myten

Dalila klipper Samsons hår, av mester E.S., ca. 1460.

Det har vært spekulert at den falske forklaringen som Samson ved et tilfelle ga, «hvis du vever de sju hårflettene mine sammen med renningen i veven», er etterlevning fra en mystikk kvinnemagi knyttet til veving som også gjenfinnes i mytene om Penelopeia, Kirke og Arakhne.

Dalila og Samson, av Andrea Mantegna, ca 1505.

Samson avslører sannheten om sin styrke, Gustave Doré ca. 1860

Stedsnavnet «Sorek» eller «Soreq» kjennes bare fra Samson-fortellingen. På 300-tallet e.Kr. nevnte Hieronymus en «Capharsorec» som var i nærheten av Saraa. Dagens moderne Israel har en Soreq-dal, og siden 1994 også en vingård kalt Soreq i kibbutzen Nahshon. Samsons mor avga nasireerløfte på sin ufødte sønns vegne da «Herrens engel» kom med bud til henne om at «du skal bli med barn og føde en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hodet hans, for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Med ham skal frigjøringen av Israel fra filisterne begynne.» Han var av den grunn forbudt å smake alkohol eller klippe seg. Dalila kan ha vært en «vinkvinne», jfr nymfen Oinone (gresk Οἰνώνη, Oinōnē «vin-kvinne») som var gift med prins Paris.

Samson og Dalila av Matthias Stom, 1630-tallet. Galleria Nazionale d'Arte Antica, Roma.

Dalila klipper Samsons hår, 1600-tallet, Musee des Beaux-Arts, Caen.

Samson og Dalila, maleri av Anthonis van Dyck, før 1620.

Francesco Petrarca la inn sagnet om Samson og Dalila i sin Trionfi i den allegoriske beskrivelsen «Kjærlighetens triumf». I sengotikkens Nordeuropa avbildet den anonyme gravøren kjent som «mesteren fra Weibermacht (= kvinnfolkmakt)», Dalila som eksempel på kvinners farlige kraft, inkludert en rekke konvensjonelle scener der Dalila sitter med den sovende Samson med hodet i fanget hennes. En annen anonym tysk gravør, kjent som «mester E.S.», har i en tresnitt framstilt det samme motivet, men det kan også være et eksempel på høvisk kjærlighet, om man ser bort fra den illevarslende saksen i Dalilas hånd.

En liten grisaille, et gråtonemaleri av Andrea Mantegna fra rundt 1505 som er utstilt i Det britiske nasjonalgalleriet i London, viser paret under et dødt tre, innviklet i vinranker (symbol på kvinnens negative påvirkning), ved siden av en kilde som fyller et kar og renner forbi i forgrunnen. Uttrykket «Dalilas fang» ble en litterær metafor for «en skjøge», iallfall på 1500-tallet og trolig langt tidligere. I Nordeuropa var Dalila-temaet framtredende hos malere som Lucas van Leiden og Maerten van Heemskerck, som utførte tresnitt over temaet etter Tiziano Vecellio. Tintoretto etterfulgte Vecellio og introduserte en kvinnelig medskyldig til Dalila. Rubens la til flere kvinneskikkelser, noe som antydet et bordell, og vendte tilbake til emnet flere ganger. Ingen betydelig maler fra 1600-tallet har behandlet emnet oftere enn Rembrandt.

Forfatteren John Milton fremstilte i sitt verk Samson Agonistes fra 1671 Dalila som den villfarne, men sympatiske forførersken, tilsvarende hans syn på Eva. På 1800-tallet var Dalila et eponym for en svikefull og utspekulert femme fatale, som i Camille Saint-Saëns' Samson et Dalila (1877), en opera i tre akter.

I drama og film

• Dalila er portrettert på film av blant andre Hedy Lamarr, Rosalba Neri og Belinda Bauer.
• At Dalila faktisk ikke klippet Samsons hår, er tema i en scene i Delbert Manns film Fitzwilly (1967).
• En episode i den animerte TV-serien Familien Simpsons, andre sesong, het «Simpson and Delilah».
• I en episode av TV-serien Venner for livet overveide Ross og Rachel å kalle deres barn for Delilah. Etter at barnet er født, utbrøt Rachel: «Plutselig hører hun ut som en bibelsk hore!»
• I filmen The Phantom of the Opera fra 2004 kalte Fantomet Christine for en «liten løgnaktig Dalila» om hennes svik da hun tok masken av ham.

I musikk

• Samson et Delilah er en opera i tre akter av Camille Saint-Saëns. Den ble første gang framført i 1877.
• Dalila opptrer i Samson, oratorie av Georg Friedrich Händel, første gang framført i 1743 i Covent Garden-teateret i London. Libretto ble skrevet av Newburgh Hamilton og var basert på Samson Agonistes av John Milton.
• Tom Jones gjorde i 1968 suksess med sangen «Delilah» som var svært kontroversiell med ordene «she stood there laughing, I felt the knife in my hand and she laughed no more.»
• Regina Spektor synger om Samson og Dalila i «Samson» på sitt album fra 2002, Songs.
• Bruce Springsteen nevner Samson og Dalila i sin sang «Fire» fra hans konsertalbum Live/1975-85.
• Neil Sedaka skrev en sang kalt «Run, Samson, Run», hvor han avslutningsvis advarer alle menn om at «there's a little of Delilah in each and every gal».
• Popgruppa Middle of the Road hadde en hit med «Samson and Delilah» i 1972, som handlet om å klippe Samsons hår, inkludert tekstlinja «She was undecided but man that hair just had to go».
• Leonard Cohens meget innspilte sang «Hallelujah» smeltet sammen fortellingen om Samson og Dalila med fortellingen om David og Batseba: «you saw her bathing on the roof, Her beauty and the moonlight overthrew you, She tied you, To a kitchen chair, She broke your throne, and she cut your hair».

Eksterne lenker

• (en) Samson and Delilah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Hebraisk bibelordbok med Strong's Dictionary: «soreq»
• International Standard Bible Encyclopedia: «Sorek, Valley of»; forsøksvis tilknytning til bestemte steder