Davidson Black
Davidson Black (født 25. juli 1884 i Toronto i Canada, død 15. mars 1934 i Beijing i Kina) var en kanadisk lege med spesialisering i anatomi, og paleoantropolog. Han ble internasjonalt kjent etter at han i 1927 beskrev fossiltennene som han oppdaget under ledelse av østerrikeren Otto Zdansky i Nedre Zhoukoudian-hule og som han allerede hadde tilordnet slekten Homo, som restene av Sinanthropus pekinensis (Pekingmannen).[7] I Kina var han kjent som Bu Dasheng (kinesisk: 步達生, pinyin: Bù Dáshēng).
| Davidson Black | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. juli 1884[1][2][3] Toronto[4] | ||
| Død | 15. mars 1934[1][2][3] (49 år) Beijing[5] | ||
| Beskjeftigelse | Anatom, paleoantropolog | ||
| Utdannet ved | University of Toronto | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Medlem av | Royal Society (1932–) | ||
| Utmerkelser | Daniel Giraud Elliot Medal (1931)[6] Croonian Medal and Lecture (1932) | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerDavidson Black kom fra en juristfamilie i Toronto. Som barn tilbragte han mange sommere ved Kawartha Lakes. Som tenåring kunne han bære på tunge bører av forsyninger for Hudson's Bay Company. Han samlet på fossiler han fant på bredden av Don River. Han ble også kjent med indianere, og lærte seg et av indianerspråkene. Han bedrev også leting etter gull ved Kawarthasjøene, uten hell. Black viste i tidlig iteresse en interesse for biologi.[8]
Han studerte medisin fra 1903 til 1906 og også komparativ anatomi fra 1906 til 1909 til han fikk sin bachelorgrad ved University of Toronto. Han ble deretter ansatt som anatom ved Western Reserve University i Cleveland i Ohio, der han ble introdusert for antropologien av kjeveortopeden Thomas Wingate Todd (1885-1938), en student av Grafton Elliot Smith. Dette ga ham muligheten til å arbeide et halvt år i England i 1914 ved Grafton Elliot Smiths institutt, hvor han også møtte Arthur Keith og Arthur Smith Woodward, og gjennom dem ble hans interesse for menneskets fylogenetiske historie vekket.
Han giftet seg i 1913 med Adena Nevitt, som skulle ledsage ham på hans reiser. De fikk to barn, sønnen Davidson (1921-1988) og datteren Nevitt (née Davidson) Maybee (1925-2020). Boegge ble født i Beijing.[9]
Fra og med 1917 tjenestegjorde Black i Royal Canadian Army Medical Corps under første verdenskrig.
Beijing, Pekingmannen
redigerI 1919, etter å ha blitt utskrevet fra hæren, aksepterte han et tilbud om å jobbe ved Union Medical College ved Tsinghua-universitetet i Beijing. Der ble han ansatt som professor i nevroanatomi og embryologi. Han overtok som leder for anatomiavdelingen i 1924. Men han forble opptatt av i menneskets fylogenetiske historie og søkte etter homininfossiler sammen med Johan Gunnar Andersson. På den tiden ble Asia (ikke Afrika) ansett som «menneskets vugge», og det er grunnen til at Black hadde ønsket å undervise i Kina.[10]
Paleotontologer som den gang trodde menneskelig opprinnelse var å finne i Asia var blant annet Johan Gunnar Andersson, Otto Zdansky og Walter W. Granger. Alle disse tre forskerne var kjent for å besøke Kina og for deres arbeid og oppdagelser der. Davidson Black ble også en sentral talsmann for Asia-hypotesen. På grunn av funnene i Zhoukoudian flyttet fokuset for paleoantropologisk forskning helt til Asia, frem til 1930.[11]
I 1921 begynte den geologiske administrasjonen i Kina å grave ut Nedre grotte i Zhoukoudian. Da Black i 1926 fikk vite at to tenner var blitt oppdaget der og tilordnet slekten Homo, anmodet han, i samråd med Wong Wenhao, lederen av Geological Survey, med et sjenerøst stipend fra Rockefeller Foundation å få begynne ned sin egen utgraving i mars 1927. Etter at han også hadde oppdaget en tann, kalte han funnene som arv fra Sinanthropus pekinensis (bokstavelig talt: «kinesisk mann fra Peking»). Han bar med seg denne tannen i en liten kobbereske med fløyelsfór, festet til beltet.[9]
Takket være den økonomiske støtten klarte teamet hans å berge flere hodeskallefragmenter og to hodeskaller samt en rekke steinverktøy i løpet av de neste to årene. Allerede i 1932 påpekte han den store likheten mellom Pekingmannen og fossilene som ble oppdaget på Java (Pithecanthropus erectus), som flere tiår senere faktisk ble slått sammen under artsnavnet Homo erectus.
Black skrev en artikkel i 1925 med tittelen Asia og spredning av primater som hevdet at menneskets opprinnelse var å finne i Tibet, Britisk India, Yung-Ling og Tarimbassenget i Kina. Hans siste artikkel, publisert i 1934, argumenterte for menneskelig opprinnelse i en østasiatisk kontekst.[12]
Død
redigerDavidson Black led av en medfødt hjertefeil som ble forverret som følge av hans fysisk krevende involvering i og dokumentasjon av utgravningen. Han døde i 1934 under en nattlig undersøkelse av fossiler. I 1935 ble han etterfulgt av Franz Weidenreich, som fortsatte utgravningene til 1937, da den japanske invasjonen av Nord-Kina begynte.
Ent ekstinkte genus Gigantopithecus blacki, først funnet i 1935, ble navngitt til hans ære.[13]
Publikasjoner
rediger- Black, D. (2009). «Skeletal Remains of Sinanthropus Other than Skull Parts*». Bulletin of the Geological Society of China. 11 (4): 365–374. doi:10.1111/j.1755-6724.1932.mp11004002.x.
- Black, D. (2009). «Evidences of the use of Fire by Sinanthropus*». Bulletin of the Geological Society of China. 11 (2): 107–108. doi:10.1111/j.1755-6724.1932.mp11002002.x.
- "Palæogeography and Polar Shift. A Study of Hypothetical Projections." Bulletin of the Geological Society of China, Vol. X, Peiping, 1931.
- "Notice of the Recovery of a Second Adult Sinanthropus Skull Specimen." Bulletin of the Geological Society of China, Vol. IX, No. 2, 1930.
- "Interim Report on the Skull of Sinanthropus." Bulletin of the Geological Society of China, Vol. IX, No. I, 1930.
- "Preliminary Notice of the Discovery of an Adult Sinanthropus Skull at Chou Kou Tien." Bulletin of the Geological Society of China, Vol. VIII, No. 3, 1929.
- "Preliminary Note on Additional Sinanthropus Material Discovered in Chou Kou Tien During 1923." Bulletin of the Geological Society of China, Vol. VIII, No. 1, 1929.
- "The Aeneolithic Yang Shao People of North China." Reprinted from the Transactions of the 6th Congress of the Far Eastern Association of Tropical Medicine. Tokyo, Japan, 1925.
- "Asia and the Dispersal of Primates." Reprinted From the Bulletin of the Geological Society of China, Vol. IV, No. 2., 1925.
- "A Note of the Physical Characters of the Prehistoric Kansu Race." From Memoirs of the Geological Survey of China, Series A, No. 5, June, 1925.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Davidson-Black, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dn468p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gary J. Sawyer, Viktor Deak: Der lange Weg zum Menschen. Lebensbilder aus 7 Millionen Jahren Evolution. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg, 2008, s. 128 f.
- ^ Davidson Black Biography | World of Scientific Discovery Biography Arkivert 25. juli 2008 hos Wayback Machine. at www.bookrags.com
- ^ a b Eyewitness account by his daughter Nevitt
- ^ Oppslagsordet Black, Davidson i: Bernard Wood (utg.): Wiley-Blackwell Encyclopedia of Human Evolution. 2 bind. Wiley-Blackwell, Chichester o. a. 2011, ISBN 978-1-4051-5510-6.
- ^ Handbook of paleoanthropology, Volume 1, Winfriend Henke, Thorolf Hardt, ss. 20-27
- ^ Studying human origins, disciplinary history and epistemology, Raymond Corbey, Wil Roebroeks, s. 49
- ^ «The Ape That Was Asian fossils reveal humanity's giant cousin». University of Iowa. Arkivert fra originalen 30. desember 2012.