Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812)

«Russisk-tyrkiske krig» har flere betydninger.

Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812 var en flere kriger som ble utkjempet mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket. Krigen hadde sin bakgrunn i Napoleonskrigene, da Det osmanske riket ble oppmuntret av det russiske nederlaget i slaget ved Austerlitz og fjernet de russiskvennlige lederne i deres vasallstater i Moldavia og Valakia. Samtidig okkuperte deres franske allierte Adriaterhavskysten og truet dermed områdene på den andre siden av Donau.

Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812
Konflikt: Del av Napoleonskrigene og russisk-tyrkiske kriger
Den russiske flåten etter slaget ved Athos av Alexej Bogoljubov
Dato 1806 – 1812 Sted Moldova, Valakia, Armenia, Dardanellene Resultat Russisk seier București-traktaten
Stridende parter
Det russiske keiserdømmet	Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Pjotr Ivanovitsj Bagration Alexander Prozorovskij Nikolaj Kamenskij Mikhail Kutuzov	Selim III Mahmud II

Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene 1792–1815
1. koalisjon 2. koalisjon 3. koalisjon Pommerske krig 4. koalisjon Russisk-tyrkiske Kanonbåtkrigen Finskekrigen Sverige-Norge (1) Halvøyskrigen 5. koalisjon Invasjonen av Russland 6. koalisjon Sverige-Norge (2) 7. koalisjon

Russerne svarte med å sende en styrke på 40 000 mann inn i Moldavia og Valakia. Den osmanske sultanen svarte da med å blokkere Dardanellene for russiske skip.

Kampene var på sitt mest intense i årene 1808–1810, og endte med russisk seier. Det osmanske riket måtte ved inngåelsen av traktaten i Bucureşti akseptere at Prut ble ny grenseelv. Dermed kom Bessarabia under russisk kontroll. Videre fikk russerne rettigheter til handel på Donau, og de serbiske opprørerne fikk selvstendighet for Serbia. I Transkaukasus måtte osmanene avstå fra videre krav i det vestlige Georgia.

Avtalen ble inngått 13 dager før Napoleon innledet sitt felttog i Russland. Traktaten ble ratifisert av den russiske keiseren bare dagen før.