Den sterkestes rett
Den sterkestes rett er en aforisme som brukes på flere felt. Den illustrerer at det er de ved makten som definerer moral, samfunnets syn på rett og galt.[1] Den betegner naturtilstanden, en forestilt[2] tilstand der det er opp til enkeltindividene å ivareta sine egne rettigheter, der det med andre ord ikke er noen samfunnsinstans som verner om samfunnets «svake». Den sterkestes rett har vært beskrevet som credo for totalitære regimer,[3] og brukes i realistisk orienterte internasjonale studier.[4]
Naturrettstenkning
redigerIfølge Thomas Hobbes er den sterkestes rett menneskets eneste rettighet i «naturtilstanden», dvs. i et tenkt samfunn der alle menneskeskapte regler er fjernet.
Sosialdarwinisme
redigerInnenfor Sosialdarwinisme og Survival of the fittest tolket Herbert Spencer darwinismen utvidende som den sterkestes rett.[5].
Det er en seiglivet misforståelse at den sterkestes rett har noe med evolusjon å gjøre, eller til å med kan rettferdiggjøres ved hjelp av evolusjonsbiologi. Misforståelsen kommer sannsynligvis av at enkelte personer uten særlig forståelse for biologi har feiloversatt darwinismens prinsipp om survival of the fittest med nettopp «den sterkestes rett». Det ironiske i denne sammenheng er at evolusjonsbiologiens resultater heller avkrefter enn bekrefter Hobbes' forestilling.
Annet
redigerAforismen er også brukt om forholdet mellom norske kommuner under kommunereformen på 2010-tallet.[6]
Referanser
rediger- ^ «Definition of MIGHT MAKES/IS RIGHT». www.merriam-webster.com (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ «The Dawn of Everything Is Not a Book About the Origins of Inequality. Or, Why Rousseau and Hobbes Can Suck It». LitHub. 12. november 2021. Besøkt 18. oktober 2024.
- ^ White, G.E. (1973), Evolution of Reasoned Elaboration: Jurisprudential Criticism and Social Change, The, Va. L. Rev., http://heinonlinebackup.com/hol-cgi-bin/get_pdf.cgi?handle=hein.journals/valr59§ion=19
- ^ Ray, J.L. (1982), «Understanding Rummel», Journal of Conflict Resolution 26: 161–187,
- ^ Filosofi- og vitenskapshistorie. Universitetet i Oslo, Filosofisk institutt. 2003. s. 196. ISBN 8291670439.
- ^ Kaosreformene. Lokalsamfunnsforeningen. 2021. s. 220. ISBN 9788269250503.