Diffusjon

Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg. Det brukes om «stoffenes egentransport», at de beveger seg uten ytre hjelp.

Grått og svart spres i hverandre.

Et adatoms egentransport på en overflate av krystall.

Innen fysikk, biologi og kjemi brukes diffusjon om spredning av stoff i et annet stoff, fra høy til lav konsentrasjon i væske eller gass, som når en dråpe saft blir tilført vann, når røyk fra en skorstein løser seg opp i luft, når lyd sprer seg, eller når lukt sprer seg i luft. Dette er et resultat av den tilfeldige, termisk bevegelsen til molekyler. Når stoffet er jevnt fordelt sier man at det har «diffundert», noe som går raskere jo mindre molekylene er.

I organismen er den termiske bevegelse høy ved normal kroppstemperatur, og vilkårene for god diffusjon best, idet oksygen, hormoner, næringsstoffer og avfallsstoffer skal diffundere mellom kroppens organer, celler og vev.

Diffusjon av væsker gjennom en membran kalles osmose

Blanding av væsker som ikke lett lar seg blande kalles emulsjon

Spredning av lys kalles dispersjon

Begrepet diffusjon brukes også om spredning mellom mennesker, som hvordan allel-genet sprer seg ved forplantning, eller for å forklare utviklingen av en epidemi. Spredning av ideer omhandler hvordan tankemåter, teknologi, kultur og gjerne rykter blir spredt og tatt i bruk hos mennesket, samfunnsgrupper og kulturer.

Diffusjon av ideer

Det man vet om diffusjon i fysikk og kjemi blir også forsøkt brukt på nye områder, som for eksempel det å lage algoritmer som sikrer effektiv spredning av meldinger til alle i et nettverk.

Epidemisk ruting.

Enkelt sagt, naturlig spredning av partikler.

Se også

• Kinetisk teori
• Brownsk bevegelse
• Diffusjonisme

Litteratur

• Sand, Olav. Sjaastad, V, Øystein. Haug, Egil; Menneskets fysiologi. Gyldendal Akademisk (2001).

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.