Dikasteriet for troslæren
Dikasteriet for troslæren (tidligere Kongregasjonen for Troslæren, ofte kalt Trosdikasteriet, Troskongregasjonen, historisk Inkvisisjonen) er en del av Den romerske kurie, som er Den katolske kirke sentrale forvaltning.
Pave Frans I fremla den 19. mars 2022 en ny forfatning som med virkning fra 5. juni 2022 erstattet Kuriens kongregasjoner og pavelige råd med dikasteriwe.[1]
Historikk
redigerKongregasjonens historie gikk tilbake til den historiske Inkvisisjonen. Som permanent kongregasjon ble dikasteriet opprettet i 1542 av pave Paul III i konstitusjonen Licet av initio. Det opprinnelige navnet var Den hellige kongregasjon for den hellige romerske og universelle inkvisisjon, og oppgaven var å beskytte kirken mot heresi. Den er den eldste av kongregasjonene, og Statssekretariatet er den eneste del av kurien som er eldre.
I 1571 utskilte pave Pius V en avdeling av kongregasjonen og gjorde den selvstendig: Kongregasjonen for reformen av fortegnelsen over de forbudte bøker (kalt "Indekskongregasjonen", index betyr foretegnelse). Denne kongregasjonen ble opphevet i 1917 og oppgavene ble tilbakeført.
I 1908 endret pave Pius X navnet til Den hellige kongregasjon for det hellige officium. Det nåværende navnet ble innført i 1965 av pave Paul VI. Kongregasjonens nåværende virkefelt er særlig definert gjennom den apostoliske konstitusjonen Pastor Bonus, promulgert av pave Johannes Paul II 28. juni 1988. Den sier at «plikten som tilligger Kongregasjonen for troslæren er å fremme og beskytte tros- og morallæren i den katolske verden; av denne grunn er alt som på noen som helst måte berører disse sakene innenfor dens virkefelt».
Før han selv ble pave Benedikt XVI var kardinal Joseph Ratzinger prefekt for dette dikasteriet, frem til Johannes Paul IIs bortgang. Det var pr. 2002 en fast stab på 33 personer, og kongregasjonen hadde 25 kardinaler, erkebiskoper og biskoper som medlemmer, samt 28 konsulenter.
Den var delt i fire seksjoner:
- Doktrinekontoret
- Disiplinærkontoret
- Ekteskapskontoret
- Prestekontoret
Under biskopers besøk ad limina er det vanlig at de besøker flere avdelinger av den romerske kurie, og et møte med Troskongregasjonen inngikk i de fleste tilfeller.
Følgende avdelinger var underlagt Troskongregasjonen:
Sekretærer og prefekter
redigerListen dekker dikasteriets ledere etter reformen i 1908, som først ble kalt sekretærer og fra og med Ottaviani prefekter.
- Mariano Rampolla del Tindaro (1908–1913)
- Domenico Ferrata (1914)
- Rafael Merry del Val (1914–1930)
- Donato Sbarretti (1930–1939)
- Francesco Marchetti Selvaggiani (1939–1951)
- Giuseppe Pizzardo (1951–1959)
- Alfredo Ottaviani (1959–1968), først sekretær, senere pro-prefekt og prefekt
- Franjo Šeper (1968–1981)
- Joseph Ratzinger (1981–2005)
- William Joseph Levada (2005–2012)
- Gerhard Ludwig Müller (2012–2017)
- Luis Francisco Ladaria Ferrer (2017–2023)
- Víctor Manuel Fernández (2023– )
Referanser
rediger- ^ «Pope Francis reforms Roman Curia with launch of Vatican constitution». Catholic News Agency (på engelsk). 19. mars 2022. Besøkt 15. mars 2023. «Praedicate evangelium replaces Pastor bonus, the apostolic constitution on the Roman Curia promulgated by Pope John Paul II on June 28, 1988, and later modified by both popes Benedict and Francis. (---) It will take full effect on June 5, the Solemnity of Pentecost. | No more congregations or pontifical councils: Under the new constitution, all the Vatican’s main departments are now known as “dicasteries.” The powerful Vatican Congregation for the Doctrine of the Faith, for example, will now be called the “Dicastery for the Doctrine of the Faith.” | Along with removing the title “congregation” from Vatican departments, the new constitution renames pontifical councils as “dicasteries.”»