Dracula
Dracula er en roman av den irske forfatteren Bram Stoker som kom ut første gang i 1897. Boka handler om den mystiske vampyrgreven Dracula fra Transilvania på jakt etter blod i London. Historien har blitt filmatisert flere ganger, og Dracula-skikkelsen er i dag en av de mest kjente skrekkfigurene i vestlig populærkultur og for mange ensbetydende med vampyr. Romanen regnes av flere som et mesterverk.
| Dracula | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | Bram Stoker | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Tilblivelse | 1890-årene | ||
| Sjanger | Roman; Brev- og dagbok, Horror | ||
| Utgitt | 1897 | ||
| Forlag | Gyldendal Norsk Forlag | ||
| Illustratør(er) | Pierre Falké | ||
| Oversetter(e) | Bjørn Carling(1974) | ||
| Sider | 451 | ||
| OCLC | 1447002 | ||
Romanen er skrevet i dagbok- og brevform, som var en vanlig form i victoriatiden. Denne formen finnes også i Mary Shelleys Frankenstein og i Robert Louis Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
Handling
redigerJonathan Harker blir sendt av advokatfirmaet sitt til Transilvania for å bistå deres nye klient, grev Dracula, som ønsker å bosette seg i England. Reisen er lang og farefull, og han blir stadig advart av ukjente mennesker jo lenger øst han reiser. Vel framme blir han snart grevens fange. Noe av det Harker først oppdager er grevens fascinasjon for blod, hans overnaturlige fysiske styrke, at han ikke trenger å spise, at han bor alene i slottet uten tjenere, at han ikke har speilbilde, at han sover i kister, at han kan tilkalle ulveflokker til sin disposisjon, og at alt i hans slott er eldgammelt, ofte flere hundre år. Disse oppdagelsene får Harker til å ane at det er noe som ikke stemmer, og han innser etter hvert også at greven er et overnaturlig vesen. Han aner også at greven har onde hensikter med å flytte til England.
Dracula planlegger å flytte til England for å skaffe seg flere undersåtter. Han ønsker å gjøre dem til vampyrer. Han gjør dette ved å bite sine ofre i halsen. Ofrene blir etter hvert vampyrer og får evig liv, slik som Dracula selv.
Boka er skrevet i dagbok- og brev-form av fortellingens personer, deriblant advokaten Jonathan Harker, legen John Seward, Mina Harker (Jonathan Harkers forlovede og siden kone), og legen og professoren Abraham van Helsing. Dracula selv har ingen dagbokoppføringer, men blir beskrevet gjennom de andre personenes notater.
Dagbokoppføringene, brevene og artiklene beskriver Draculas herjinger på hans mange reiser til England, uten at de enkelte personene vet at han er på ferde (jfr. bokens dagbok- og brevform i førsteperson). En drivkraft i historien er at Dracula biter Mina Harkers venninne Lucy Westenra, slik at hun etter hvert forvandles til en vampyr. Denne forvandlingsprosessen kommer først til uttrykk som et alvorlig sykdomstilfelle, og Seward blir tilkalt for å hjelpe Lucy i sin egenskap av lege. Han klarer ikke å finne ut hva som feiler Lucy på egen hånd, så han sender bud på sin gamle venn og lærermester van Helsing, en fremstående nederlandsk lege. Leseren gis inntrykk igjennom dagbokoppføringene og brevene at van Helsing vet mer om Lucys sykdomstilfelle enn det han forteller til Seward. Gjennom Sewards dagbokoppføringer får leseren stifte bekjentskap med den psykiatriske pasienten Renfield. Det kommer senere frem at også denne mannen er en av Draculas ofre og hans lakei.
Mens dette pågår har Jonathan Harker kommet tilbake fra Draculas borg, sterkt traumatisert etter lengre fangenskap hos greven. Hans forlovede Mina drar for å se til ham, og de gifter seg. Siden hun er venninne av Lucy, stifter hun også bekjentskap med Seward og van Helsing og deres venner.
Etter hvert forteller imidlertid van Helsing Seward det han vet om vampyrer, og at de må hugge av hodet til den nå døde Lucy og stikke hull i hjertet hennes med en trestake, slik at hun dør på normalt vis og ikke blir en blodtørstig vampyr slik som Dracula. van Helsing sier at hvis de dreper greven, så vil alle hans vampyrgjerninger opphøre å eksistere. Sammen starter John Seward, van Helsing, Mina og Jonathan Harker, Arthur Holmwood og Quincy prosessen med å sette en stopper for Draculas ondskap og drepe ham en gang for alle.[1]
Hovedfigurer i romanen
rediger- Jonathan Harker – advokat, utsendt for å bistå Grev Dracula i forbindelse med kjøp av eiendommer i England.
- Grev Dracula – romanens skurk, blodtørstig vampyr med evig liv.
- Mina Murray – Jonathan Harkers kjæreste og senere hans kone, da Mina Harker.
- Lucy Westenra – Mina og Jonathans venninne.
- John Seward – lege, leder ved en psykiatrisk avdeling og frier til Lucy Westernra. John Seward blir også omtalt som Jack.
- Abraham van Helsing – lege og professor, venn og tidligere lærer av Seward.
- Arthur Holmwood – venn av John Seward, frier og senere Lucy Westernras tilkommende ektemann. Omtales også som Lord Godalming.
- Quincy Morris – eventyrer og yrkesmilitær, venn av John Seward og Arthur Holmwood. Frier til Lucy Westenra.
- Renfield – pasient ved Sewards psykiatriske avdeling og Draculas lakei.
Tolkning
redigerDet er to spesielle temaer som går igjen i Dracula, som mange filmer som er basert på romanen fokuserer på; erotikk og ekteskap.
Romanen er på mange måter beskrevet som en erotisk roman. Greven Dracula flykter nettopp fra Transilvania til England for å for å finne et nytt hjem og flere unge jenter som han kan suge livskraften ut av og gjøre dem til sine elskere. Dessuten har han tre andre vampyrer boende i borgen sin og de er nettopp tre unge og vakre kvinner (den ene er blond, den andre en brunette mens den tredje er mørkhåret) som sine elskere. Romanen er full av erotiske scener, deriblant mellom Dracula og dennes ofre. Men også Jonathan Harker, han som senere blir gift med Mina, får oppleve en erotisk scene mellom de tre kvinnelige vampyrene (som er en typisk mannsdrøm).
Av den grunn er romanen også sett på som en roman som tar opp den ekteskapelige tryggheten. Grev Dracula har, som vampyrer flest, ikke noe speilbilde i speil eller blanke gjenstander. Dermed ser man på ham som ikkemenneskelig, i tillegg til å være en Casanova og «playmaker» som er ute etter sex. Van Helsing, som er Draculas erkefiende, blir sett på som romanens farsfigur og «prest» som kjemper mot mennesker som søker useriøse forhold utenfor ekteskapet. Ved at Van Helsing stikker trepålen inn i hjertet og skjærer av hodet på den elskovshungrige vampyren som villeder den vakre Mina Harker, er det for å kunne la de to unge og konvensjonelle elskerne (Jonathan og Mina Harker) få et normalt ekteskap og hindre at flere kommer i samme situasjon.
Bakgrunn
rediger
Myten om vampyren Dracula skal være basert på den historiske fyrst Vlad III Dracula av Valakia (1431–1476), også kalt Vlad Ţepeş eller «Vlad spidderen», en nasjonalhelt i Romania fordi han utfordret Det osmanske rike og lenge klarte å holde Valakia uavhengig. Men han var også kjent som en grusom hersker. Navnet «Dracula» betyr «sønn av Dracul», som var tilnavnet til faren Vlad II Dracul. Dette skal ha oppstått fordi faren var ridder av den ungarske Drageordenen, hvis ordenstegn var en drage, og fordi en drage var preget på hans mynter. Undersøkelser av Stokers kilder har vist at Dracula har lite til felles med den «virkelige Dracula» annet enn tilnavnet.[2] Stoker plasserte ham i Transilvania og ikke i hans eget land og reduserte ham også fra fyrste til greve.
Romanen ble også skrevet i en tid da en litterær genre kalt «invasjonslitteratur» var meget populær i Storbritannia, og hadde sin begynnelse med boken The Battle of Dorking fra 1871, men begeistringen avtok betraktelig da første verdenskrig brøt ut i 1914 og fantasi ble til virkelighet. Handlingen gikk ganske enkelt ut på at landet ble invadert av fremmede og aggressive makter, en ide som toppet seg med bøker som H.G. Wells' Klodenes kamp og Dracula. Bram Stoker forestilte seg at onde og overnaturlige krefter fra kontinentet inntok landet med det formål å utøve sin innflytelse også der.
Stokers inspirasjoner og kilder til Dracula
rediger- De få biografiske opplysningen om Vlad Tepes (kun navnet og adeligheten).
- Europeisk mytologi og folklore
- Invasjonslitteratur
- John Polidori: The Vampyre (1819).
- James Malcolm Rymers: Varney the Vampyre, or, The Feast of Blood (1845–1847).
- Sheridan Le Fanu: Carmilla (1872).
- Emily Gerard: Transylvania Superstitions (1885)
Filmversjoner (utvalg)
rediger- 1922: F.W. Murnau: Nosferatu - Eine Symhonie des Grauens – Max Schreck som Graf Orlok.
- 1931: Tod Browning: Dracula – Bela Lugosi som Grev Dracula.
- 1958: Terence Fisher: Dracula – Christopher Lee som Grev Dracula.
- 1979: John Badham: Dracula – Frank Langella som Grev Dracula.
- 1979: Werner Herzog: Nosferatu - Nattens vampyr – nyinnspilling av Murnaus Nosferatu med Klaus Kinski som Grev Dracula.
- 1992: Francis Ford Coppola: Bram Stokers Dracula – Gary Oldman som Grev Dracula.
- 1995: Mel Brooks: Dracula: Dead and Loving It – komedie med Leslie Nielsen som Grev Dracula.
I Norge
redigerI Norge ble romanen Dracula utgitt første gang i 1974 på Gyldendal Norsk Forlag i Bjørn Carlings oversettelse, med etterord av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing.
I en dramatisering av Eric MacDonald laget NRK Radioteateret Dracula som hørespill i 1983. Regi Nils Nordberg. Hørespillet ble utgitt på CD av NRK/Lydbokforlaget i 2003.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Tantor Media Audiobooks : Dracula, with eBook Arkivert 2011-10-29, hos Wayback Machine. Deler av handlingsreferatet er basert på oppførte engelske lydbok-utgave av romanen.
- ^ Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs Arkivert 2008-03-15, hos Wayback Machine., Forskning.no om vampyrer.