Elinor Ostrom
Elinor Ostrom (født 7. august 1933 i Los Angeles i California i USA, død 12. juni 2012 i Bloomington i Indiana[8]) var en amerikansk statsviter.
| Elinor Ostrom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Elinor Claire Awan 7. aug. 1933[1][2][3][4]  Los Angeles, California, USA | ||
| Død | 12. juni 2012 (78 år) Bloomington i Indiana | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, statsviter, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i filosofi | ||
| Utdannet ved | University of California, LA Beverly Hills High School | ||
| Doktorgrads- veileder | Dwaine Marvick | ||
| Ektefelle | Vincent Ostrom[5] | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (2001–)[6] American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society American Association for the Advancement of Science[7] | ||
| Utmerkelser | Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2009) | ||
| Institusjoner | Indiana University, Arizona State University | ||
| Alma mater | University of California, Los Angeles | ||
| Fagfelt | Befolkningsøkonomi Public choice | ||
| Influerer | Friedrich von Hayek James M. Buchanan | ||
|
| Nobels minnepris i økonomi 2009 |
Hun var professor i statsvitenskap ved Indiana University i Bloomington i Indiana og ved Center for the Study of Institutional Diversity ved Arizona State University.
Hun ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2009. Ostrom fikk den ene halvdelen av prisen «for sin analyse av økonomisk styresett ('governance'), særlig allmenninger ('commons')».[9] Den andre halvdelen tilfalt Oliver Williamson for andre arbeider innen økonomiske styresett. Elinor Ostrom er den første kvinnen som har fått denne prisen.
Ostrom er særlig kjent for sine undersøkelser av forvaltning av fellesressurser og tema i tilknytning til problemet Garrett Hardin kalte allmenningens tragedie.[10] Hardin mente at fellesressurser kun ville kunne opprettholdes over tid ved at de enten ble fordelt (privatisert) eller forvaltet av en sentral myndighet. Ostrom har undersøkt dette både ved teoretiske analyser, analyser av empiri og ved å undersøke atferd eksperimentelt.[11] Hun har funnet at begge Hardins løsninger kan være problematiske og at vellykket forvaltning av allmenninger ofte skjer ved lokalt initierte regler og håndheving av disse. Trolig er nærhet til ressurs og dermed til både vinning og tap en viktig forutsetning for opprettholdelse av ressurser i allmenninger[12] Fra eksperimentene kommer også hennes funn at mange mennesker er villige til å påta seg private kostnader for å straffe dem som bryter mot felles normer.
I 2008 ble hun kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Viktige publikasjoner
rediger- Ostrom, E., 1990. Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action, Cambridge University Press.
- Ostrom, E., L. Schroeder & S. Wynne, 1993. Institutional Incentives and Sustainable Development: Infrastructure Policies in Perspective, Westview Press, Oxford.
- Ostrom, E., R. Gardner & J. Walker (red.), 1994. Rules, Games, and Common Pool Resources Arkivert 11. september 2010 hos Wayback Machine., University of Michigan Press, Ann Arbor.
- Ostrom, E. & S. E. S Crawford, 1995. A Grammar of Institutions., American Political Science Review 89(3): 582–600.
- Ostrom, E., 1998. A Behavioral Approach to the Rational Choice Theory of Collective Action: Presidential Address, American Political Science Association, 1997., The American Political Science Review 92(1): 1–22.
- Ostrom, E. & J. Walker (red), 2003. Trust and Reciprocity: Interdisciplinary Lessons for Experimental Research, Volume VI in the Russell Sage Foundation Series on Trust, Russell Sage Foundation.
- Ostrom, E., 2005. Understanding Institutional Diversity, Princeton University Press, Princeton.
- Ostrom, E. & C. Hess (red), 2006. Understanding Knowledge as a Commons: From Theory to Practice Arkivert 10. januar 2010 hos Wayback Machine., MIT Press, Cambridge, Massachusetts.
- Ostrom, E., B. Guha-Khasnobis & R. Kanbur (red), 2006. Linking the Formal and Informal Economy: Concepts and Policies,, Oxford University Press, Oxford, UK.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 68251[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ostrom-elinor[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, oppført som Elinor Awan Ostrom, FemBio-ID 31355, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nasonline.org, besøkt 25. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ostrom, 1st woman winner of Nobel econ prize, dies», Boston.com, 12. juni 2012.
- ^ nobelprize.org (2009). «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2009». Besøkt 26. november 2010.
- ^ Hardin, G. (1968). «The Tragedy of the Commons». Science. 162: 1243-1248. doi:10.1126/science.162.3859.1243.
- ^ Ostrom, E. (1999). «Coping with Tragedy of the Commons». Annual Review of Political Science. 2: 493-535. doi:10.1146/annurev.polisci.2.1.493.
- ^ Ostrom, E., J. Burger, C.B. Field, R.B. Norgaard og D. Policansky (1999). «Revisiting the Commons: Local Lessons, Global Challenges». Science. 284: 278-282. doi:10.1126/science.284.5412.278.
Eksterne lenker
rediger- (en) Elinor Ostrom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 2009 hos Nobelprize.org
- (en) Elinor Ostrom hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 2009