Epitel

Epitel er et vev som dekker de fleste flatene i og på kroppen, i tillegg til at det danner eksokrine og endokrine kjertler. Det er særegent ved at cellene er tett sammenknyttet ved hjelp av cellekontakter og at mellomcellesubstansen er nesten fraværende.^[1] Biologisk vev er en samling av sammenbundete celler som utfører en lignende funksjon internt i en organisme. Vitenskapen om vev er kjent som histologi, eller som i forbindelse med sykdom, histopatologi. De klassiske verktøyene for å studere vev er: voksblokk, vevprøve og det optiske mikroskopet, i den senere tid er det elektroniske mikroskopet mer brukt. Tekniske utviklinger har gitt oss muligheten til å finne ut mer om vev, immunofluorescens og frysesnitt har vært med på å utvikle kunnskapen om vev i de 2 siste århundrene^[klargjør].

Det er 4 hovedtyper av vev i kroppen til alle pattedyr, inkludert mennesket, og mindre multicellulære organismer, som for eksempel insekter. Disse hovedtypene av vev utgjør alle organers strukturer og innhold. De andre vevstypene utenom epitel er muskelvev, støttevev og nervevev.

Funksjoner

Epitelvev deles inn i to hovedtyper: overflateepitel og kjertelepitel. Overflateepitelets funksjoner er å beskytte kroppens vev og organer. Regulering av stoffer mellom omgivelsene og kroppens indre miljø. Spesialisert epitel vev i huden, øyne, ørene, nesen og tungen inneholder nerveender som registrerer omgivelsene (sanseepitel).

Kjertelepitelets funksjoner er å produsere, og utskille sekreter, hormoner og enzymer som utskilles fra cellene. Kjertlene blir dannet av kjertelepitel som bukter seg inn i underliggende vev.^[2]

I luftveiene er det flimmerepitel/ ciliert epitel som på overflaten mot lufta er dekket av små flimmerhår som har en bølgende bevegelse som flytter det tynne slimlaget utover slik at forurensninger blir fraktet ut av luftveiene.

Oppbygging

Epitelcellene ligger side ved side, og er fast sammenkoblet. Ved kroppens åpninger går hudepitelet direkte over i epitelet, og danner de indre kroppoverflatene, slimhinnene, fordøyelseskanalen, luftveiene, urinveiene og kjønnsveiene. Overflateepitel kler også de indre overflatene av hulrommene omkring lungene, hjertet og bukorganene. De kler også de indre overflatene i blod- og lymfeårene.

Klassifikasjon

Typer epitel

Epitel er klassifisert etter form, laginndeling og enkelte andre spesielle egenskaper:

Form

Plateepitel
Kubiskepitel
Sylinderepitel
Overgangsepitel.

Laginndeling

Enlaget (enkel) epitel
Flerlaget (stratifisert) epitel
Pseudostratifisert epitel.

Andre egenskaper

Keratinisert epitel (negler og hår)
Ciliert epitel / flimmerepitel
Kjertelepitel.

Kombinasjoner

Epitel klassifiseres som nevnt ut fra ulike kriterier. Epitel i kroppen benevnes ut fra kombinasjoner av disse kriteriene. Her følger en liste over disse kombinasjonene, med eksempler på hvor man kan finne de ulike typene.^[3]

Enlaget plateepitel (blodkar, kroppshulenes overflater, Bowman's kapsel, alveoler)
Enlaget kubisk epitel (små utførselsganger fra eksokrine kjertler)
Enlaget sylinderepitel (tynntarmen, tykktarmen, magesekkens overflate, galleblæra)
Pseudoflerlaget epitel (luftrøret og bronkiene, sædlederne, små rør i bitestiklene)
Keratinisert, flerlaget plateepitel (epidermis)
Ukeratinisert, flerlaget plateepitel (munnhulen, øsofagus og vagina)
Flerlaget kubisk epitel (utførselsganger fra svettekjertler, store utførselsganger fra eksokrine kjertler)
Flerlaget sylinderepitel (de største utførselsgangene fra eksokrine kjertler)
Overgangsepitel/urotel (urinlederne, blæra, urinrøret)