Eucharitinae

Eucharitinae
	Nomenklatur
	Eucharitinae
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Familie	Eucharitidae
	Økologi
Antall arter:	ca. 350 kjente, 15 i Europa, ; ikke i Norge
Habitat:	larvene er parasitter på maur
Utbredelse:	alle verdensdeler
	Inndelt i

Eucharitinae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en underfamilie i ordenen vepser. Gruppen omfatter rundt 350 kjente arter fordelt på 50 slekter. De fleste lever i tropene. Det er funnet 15 arter i Europa, men familien går neppe så langt nord som Norge. Eucharitidene er parasitoider som angriper maur.

Utseende

Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De virker pukkelryggede med en høyt hvelvet forkropp og en bakkropp som er nokså liten og festet til forkroppen med en tynn stilk. Kroppen er hard og kraftig skulpturert, thorax har ofte bakoverrettede pigger eller kroker. Hodet er nokså lite, og slutter tett til kroppen slik at det dekker pronotum. Antennene er mer eller mindre trådformede hos hunnene, kamformede hos hannene. Beina er slanke, vingene avrundede uten synlige vingefrynser. Forvingen er noe fortykket ved fremkanten og har et lite vingemerke (pterostigma), ellers ingen årer. Bakkroppen er flattrykt fra sidene, nokså liten, ofte trekantet sett fra siden, og er festet til forkroppen med en lang og tynn stilk (petiolus). Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og stikker ikke påfallende ut bak bakkroppen.

Levevis

Eucharitidene er parasitoider som angriper larver og pupper av maur (Formicidae). Hver parasittlarve utvikler seg i én maurlarve og spiser denne helt opp før den selv klekkes. Hunnene legger svært mange (opptil 15 000) knøttsmå egg på planter, enten boret inn i plantevevet eller i naturlige sprekker i planten (for eksempel knopper eller bladfester). Fra disse eggene klekkes knøttsmå (ca. 0,13 mm lange), slanke, harde larver, såkalte planulae. Disse har en sugekopp bakerst til å feste seg til passerende maur. Planula-larvene er svært aktive og i alle fall noen av dem kan hoppe. De henger seg fast på passerende arbeidsmaur for å bli ført tilbake til tua. Det er uklart om de aktivt leter etter maurene eller bare sitter og venter på at de skal passere. Bare en liten del av de mange larvene lykkes med dette. Om larven finner en maur, blir den fraktet tilbake til tua på mauren, der slipper den seg av og lever resten av larveperioden som parasitoid på maurens avkom. Planula-larven borer seg inn i en maurlarve og forvandler seg til en mer konvensjonell larve, men vokser ikke noe særlig før verten forvandler seg til en puppe. Da går eucharitide-larven til angrep på maurpuppen og spiser den etter hvert helt opp før den selv forpupper seg. Etter klekking blir de voksne snyltevepsene noen tid inne i maurtua. De får da være i fred for maurene, trolig fordi de etterligner maurkoloniens feromoner.

Systematisk inndeling

Inndelingen følger ^[1].

Pseudochalcura nigrocyanea, hann

Treliste

ordenen vepser, (Hymenoptera)
- gruppen stilkvepser, Apocrita
  - gruppen Proctotrupomorpha
    - gruppen Chalcidoidea
      - familien Eucharitidae Walker, 1846
        underfamilien Eucharitinae Walker, 1846 – 352 arter i 50 slekter, den eneste underfamilien som forekommer i Europa
        stammen Psilocharitini Heraty, 2002
        slekten Neolosbanus Heraty, 1994 - 16 arter, Sørøst-Asia og Australia
        
        slekten Palaeocharis Heraty & Darling, 2009 - fossil slekt fra baltisk rav
        
        slekten Psilocharis Heraty, 1994 - 9 arter, vidt utbredt i Gamle verden
        
        stammen Eucharitini Heraty, 2002
        slekten Ancylotropus Cameron, 1906 - 6 arter, Asia
        
        slekten Apometagea Heraty, 2002 - én art, Australia
        
        slekten Athairocharis Heraty, 2002 - to arter, Sør-Afrika
        
        slekten Austeucharis Bouček, 1988 - 14 arter, Australia
        
        slekten Babcockiella Heraty, 2002 - fire arter, Afrika
        
        slekten Carletonia Heraty, 2002 - én art, Panama
        
        slekten Chalcura Kirby, 1886 - 29 arter, Asia og Australia
        
        slekten Cherianella Narendran, 1994 - seks arter, Afrika
        
        slekten Colocharis Heraty, 2002 - tre arter, Sør-Amerika
        
        slekten Cyneucharis Heraty, 2002 - én art, Tanzania
        
        slekten Dicoelothorax Ashmead, 1899 - to arter, Sør-Amerika
        
        slekten Dilocantha Shipp, 1894 - fem arter, Mellom-Amerika
        
        slekten Eucharis Latreille, 1804 – 47 arter, Gamle verden, 12 arter i Europa, Mellom- og Sør-Europa
        
        slekten Eucharissa Westwood, 1868 - fem arter, Afrika
        
        slekten Galearia Brullé, 1846 - to arter, Sør-Amerika
        
        slekten Hydrorhoa Kieffer, 1904 - sju arter, Afrika
        
        slekten Isomerala Shipp, 1894 - tre arter, Amerika
        
        slekten Kapala Cameron, 1884 - 21 arter, Amerika og Afrika
        
        slekten Lasiokapala Ashmead, 1899 - én art, Brasil
        
        slekten Latina Koçak & Kemal, 2008 (synonym Laurella Heraty, 2002- fire arter, Sør-Amerika
        
        slekten Leurocharis Heraty, 2002 - én art, Australia
        
        slekten Lirata Cameron, 1884 - seks arter, Sør-Amerika
        
        slekten Liratella Girault, 1913 - én art, Sør-Amerika
        
        slekten Lophyrocera Cameron, 1884 - sju arter, Amerika
        
        slekten Mateucharis Boucek & Watsham, 1982 - tre arter, Afrika
        
        slekten Mictocharis Heraty, 2002 - én art, Madagaskar
        
        slekten Mimistaka Heraty, 2002 - én art, Sør-Afrika
        
        slekten Neolirata Torréns & Heraty, 2013 - tre arter, Sør-Amerika
        
        slekten Neostilbula Heraty, 2002 - én art, Madagaskar
        
        slekten Obeza Heraty, 1985 - åtte arter, Amerika
        
        slekten Parakapala Gemignani, 1037 - tre arter, Sør-Amerika
        
        slekten Parapsilogastrus Ghesquière, 1946 - fem arter, Asia og Australia
        
        slekten Pogonocharis Heraty, 2002 - én art, Indonesia
        
        slekten Pseudochalcura Ashmead, 1904 - 14 arter, Amerika
        
        slekten Pseudometagea Ashmead, 1899 - åtte arter, Nord-Amerika
        
        slekten Rhipipalloidea Girault, 1934 - to arter, Australia og Ny-Guinea
        
        slekten Saccharissa Kirby, 1886 - fire arter, Asia og Australia
        
        slekten Schizaspidia Westwood, 1835 - 29 arter, Asia og Australia
        
        slekten Stilbula Spinola, 1811 – 37 arter, Gamle verden, to arter i Mellom-Europa
        
        slekten Stilbuloida Bouček, 1988 - to arter, Australia
        
        slekten Striostilbula Bouček, 1988 - én art, Australia
        
        slekten Substilbula Bouček, 1988 - fire arter, Australia
        
        slekten Thoracantha Latreille, 1825 – tre arter, Sør-Amerika, én art er funnet i Danmark (innført?)
        
        slekten Thoracanthoides Girault, 1928 - én art, Australia
        
        slekten Tricoryna Kirby, 1886 - 15 arter, Australia
        
        slekten Zulucharis Heraty, 2002 - sju arter, sørlige Afrika

Referanser

^ «John Heraty (2014) Catalog of World Eucharitidae, 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. november 2016. Besøkt 4. oktober 2015.

Kilder

Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]
van Noort, Simon (uten dato) WaspWeb - Eucharitine wasps of Africa and Madagascar [4]

Eksterne lenker

(en) Eucharitinae hos Fauna Europaea
(en) Eucharitinae hos Fossilworks
(en) Eucharitinae hos NCBI
(en) Kategori:Eucharitinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eucharitinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[1] «John Heraty (2014) Catalog of World Eucharitidae, 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. november 2016. Besøkt 4. oktober 2015.

[1]