Eyresjøen
Eyresjøen, på engelsk offisielt Kati Thanda–Lake Eyre[1], er Australias største innsjø, når den en sjelden gang fylles opp. Innsjøen er vanligvis tørr, og er Australias laveste punkt på 15 meter under havflaten. Den ligger rundt 700 km nord for byen Adelaide i Sør-Australia.
| Eyresjøen Kati Thanda–Lake Eyre | |||
|---|---|---|---|
 Komposittbilde fra Landsat 7 | |||
| Land | Australia | ||
| Delstat | Sør-Australia | ||
| Areal | maks. 9500 km² | ||
| Høyde | −15 moh. | ||
| Dybde | ca hvert 3. år: 1,5 m, ca hvert tiår: 4 m (maks) | ||
| Nedbørfelt | 1 140 000 km² | ||
| Tilløp | Diamantina, Cooper | ||
| Utløp | Intet (kun fordampning) | ||
| Posisjon | |||
 Eyresjøen 28°22′00″S 137°22′00″Ø | |||
Geografi
redigerInnsjøen ligger i ørkenlandet i det sentrale Australia, og den er omringet av Eyresjøbekkenet, et enormt, endorheisk system som drenerer inn mot dets laveste punkt, Eyresjøen. Innsjøbunnen er dekket av saltsletter, som er dannet gjennom den sesongmessige fyllingen og påfølgende fordampingen av vann i sjøen. Selv i tørketiden er det som regel noe vann i sjøen, samlet i mindre sjøer utover saltsletta.
Eyresjøen består av en større nordlig del (144 x 75 km) og en mindre sørlig del (65 x 24 km), knyttet sammen gjennom Goyderkanalen. Den første europeeren som så sjøen var Edward Eyre i 1840, og sjøen er oppkalt etter ham.
Fylling
redigerElvene Diamantina og Cooper, som munner ut i sjøen, har utspring i Queensland, på vestsiden av Great Dividing Range, og renner mot sørvest gjennom Channel Country i retning Eyresjøen. Nedbørsmengden i regntiden bestemmer om vannet vil rekke fram til sjøen, og om det gjør det, hvor dyp sjøen vil bli. I sterke La Niña-år kan sjøen fylles helt opp. Siden 1885 har dette skjedd i 1886/1887, 1889/1890, 1916/1917, 1950, 1955 og 1974-1976[2], med det høyeste vannivået på 6 meter i 1974. I 1984 og 1989 ble Eyresjøen fylt opp til 3-4 meter. Bølgedannede terrasser ved bredden av sjøen indikerer at sjøen i den varme perioden i middelalderen hadde permanent vann på nivåer over det fra 1974. Styrtregn i januar 2007 brukte rundt seks uker på å nå fram til sjøen, men bare en liten vannmengde havnet i sjøen.[3]
Når sjøen nylig er oppfylt og vannstanden er over 4 meter er ikke sjøen saltere enn havvann, og enkelte typer ferskvannsfisk som er kommet med vannet fra elvene kan overleve der. Etter hvert som saltskorpa på bunnen løser seg opp og vannet fordamper, øker imidlertid saltholdigheten, og fiskene dør igjen. Vannet blir mettet med salt når det er rundt 50 cm dypt, og innsjøen får en rosa farge av et betakaroten-pigment forårsaket av algen Dunaliella salina.
En flom som fyller sjøen til 1,5 meter skjer omtrent hvert tredje år, og fylling til 4 meter en gang hvert tiår. Helt opp blir sjøen bare fylt rundt fire ganger hvert århundre.
Yachtklubb
rediger«Lake Eyre Yacht Club» har som mål å seile på sjøen når den inneholder vann. Nylige turer fant sted i 1997, 2000, 2001, 2004 og 2007. I 1974, med vanndybder på tre til seks meter, ble flere seksmeters seilbåter fraktet til sjøen og seilte der.
Referanser
rediger- ^ «Lake's native name official», Sydney Morning Herald, 20. desember 2012. Lest 7. januar 2016.
- ^ Allen, Robert J.; The Australasian Summer Monsoon, Teleconnections, and Flooding in the Lake Eyre Basin; utgitt 1985 av Royal Geographical Society of Australasia, S.A. Branch; ISBN 0909112096
- ^ «Lake Eyre flooding attracts yachting club interest». ABC News Online. Australian Broadcasting Corporation. 8. mars 2007. Arkivert fra originalen . Besøkt 15. desember 2008.
Eksterne lenker
rediger- «Fluctuations of Lake Eyre, South Australia» Arkivert 24. september 2008 hos Wayback Machine., NASA Earth Observatory
- «Lake Eyre, South Australia» Arkivert 21. september 2008 hos Wayback Machine., NASA Earth Observatory
- Pelikanmysteriet i Eyresjøen
- Dr Vincent Kotwicki: «Floods of Lake Eyre»
- Nettsted for Lake Eyre Yacht Club