Førerkort

Førerkort (ofte referert til som lappen) er et sertifikat som er påkrevd for førere av motoriserte kjøretøy. Det er et bevis på at innehaveren av kortet har førerrett til klasser spesifisert på kortet. Førerkort blir generelt utstedt etter at mottageren har bestått en førerprøve og dokumentert at vedkommende oppfyller lovbestemte krav til å få førerkort.

Historie

Verdens første førerkort, utstedt til Karl Benz av storhertugen av Baden

Verdens første førerkort ble utstedt til tyske Karl Benz, oppfinneren av den moderne bilen, i 1888. Fordi innbyggere i Mannheim klaget over at hans Motorwagen bråkte og luktet, bad Benz myndighetene i Storhertugdømmet Baden om en skriftlig tillatelse til å føre motorvognen på offentlige veier, noe han fikk.

Det første landet som innførte et krav om førerkort for å føre motorvogn, og en obligatorisk test av førerferdigheter, var Kongeriket Preussen (da en forbundsstat i Tyskland), den 29. september 1903. Den tyske riksregjeringen vedtok i 1910 å innføre krav om førerkort i hele Tyskland, og etablerte et system med tester og krav til utdannelse av førere. Det tyske systemet kom til å bli forbilde for resten av verden. Frankrike var blant landene som raskt innførte et lignende system.

Etterhvert som bilbruken økte i Nord-Amerika krevde offentligheten der at myndighetene skulle ta etter den tyske og franske modellen.^[1]

Nord-Amerikas første førerkortlov trådte i kraft den 1. august 1910 i New York, selv om den i begynnelsen bare gjaldt for profesjonelle sjåfører.^[2] Delstaten New Jersey ble i juli 1913 den første til å kreve at alle sjåfører skulle bestå en obligatorisk førerprøve før det ble utstedt førerkort.^[3]

Fra 2013 er norske førerkortklasser tilpasset felleseuropeiske regler innført med EUs tredje førerkortdirektiv.

Identifikasjon

Fordi et stort antall land ikke har et nasjonalt identifikasjonskort og på grunn av den utbredte bruken av biler, er førerkort ofte brukt som standard identifikasjonskort. I slike land har som regel førerkortets utstedere også i oppgave å utstede identifikasjonskort til personer uten førerrett.

Flere amerikanske stater har førerkort i horisontal orientering for personer som er over 21 år, slik som i Norge, og vertikal orientering for personer som er under 21 for å gjøre det tydeligere om personen er gammel nok til å kjøpe alkohol. Andre metoder er å veksle på om bildet står på henholdsvis venstre eller høyre side av kortet.

Mange steder er det også innført et signal på førerkortet for å vise om bærer av kortet har registrert seg som organdonor eller ikke.

Skandinavia

Norge

Utdypende artikkel: Førerkort i Norge

Forsiden av et gammelt norsk førerkort av typen EØS-modell 1 (N4). Denne førerkorttypen («EØS-modellen») ble innført i Norge i januar 1998, og utformingen er regulert av EUs direktiv 91/439/EØF om førerkort, som standardiserer utseendet og parametrene på førerkortene i hele EØS-området for å gjøre det lettere å bruke førerkortet i utlandet. Førerkortet er i plast i bankkortformat. Førerkorttypen utgikk 18. januar 2013

Baksiden av det samme førerkortet

I Norge var førerkort før april 1979 en liten bok. Mellom 1979 og 1997 var det et plastlaminert, rosa papir. Disse modellene er fremdeles gyldig i Norge, men er vanligvis ikke gyldige utenlands. Fra 1998 er det en modell som følger EU/EØS-regler. Fra 2013 er de gyldige i 15 år, kort produsert før 2013 uten tidsgrense.

Danmark

I Danmark kreves det at føreren medbringer sitt førerkort (kørekort) under kjøring, og skal kunne fremvise det på anmodning fra politiet. Kortet kan erhverves når en fyller 18 år ved å avlegge en teoretisk og praktisk prøve. Det er tillalt å påbegynne teoriundervisning tre måneder før en fyller 18 år.^{[note 1]} Et førerkort utstedt etter den 19. januar 2013 er gyldig i 15 år, hvoretter det må fornyes og forsynes med et nytt fotografi.^[4] Buss- og lastebilførerkort er dog kun gyldig i fem år. Alle kort må fornyes senest 18. januar 2033.^[4]

Se også

Noter

^ Efter oktober 2016 vil 17-årige kunne erhverve kørekort

Referanser

^ Anonym (1907-08-18). «Better Auto Laws Are Now Needed». New York Times.
^ Frederick H. Elliott (1910-10-16). «Working Out New Auto Law In New York». New York Times.
^ Anonym (1913-07-14). «New York's Auto Exports Increase—Big Jump in Cars Shipped Last Year—New Jersey Examines All Drivers». New York Times.
^ ^a ^b «Facebook spørgsmål om nye kørekortregler - Politi.dk». Arkivert fra originalen 13. februar 2021. Besøkt 15. mai 2018.

Eksterne lenker

(en) Driver's licenses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) vegvesen.no/forerkort
(no) lovdata.no – FOR 2004-01-19 nr 298: Forskrift om førerkort m.m.
(no) lovdata.no
(en) http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2006:403:0018:0060:EN:PDF

[4] Efter oktober 2016 vil 17-årige kunne erhverve kørekort

[1] Anonym (1907-08-18). «Better Auto Laws Are Now Needed». New York Times.

[2] Frederick H. Elliott (1910-10-16). «Working Out New Auto Law In New York». New York Times.

[3] Anonym (1913-07-14). «New York's Auto Exports Increase—Big Jump in Cars Shipped Last Year—New Jersey Examines All Drivers». New York Times.

[politi-spogsv-5] «Facebook spørgsmål om nye kørekortregler - Politi.dk». Arkivert fra originalen 13. februar 2021. Besøkt 15. mai 2018.

[1]

[2]

[3]

[note 1]

[4]