Faktoring
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Faktoring er en form for finansiering til næringslivet. Finansieringen kommer gjerne i tillegg til annen finansiering som rene pantelån, leasing og annet.
Faktoring er finansiering på et selskaps fordringer, det vil si fakturaer de utsteder til sine kunder som handler på kreditt. Fakturaene sendes jevnlig til faktoringselskapet som umiddelbart finansierer rundt 80 % av verdien på disse fakturaene. Beløpet utbetales til selskapet. Fakturaene skal betales til faktoringselskapet som overfører restbeløpet til selskapet med fradrag av sine gebyrer og renter. Faktoringselskapet sørger samtidig for at fakturaene blir betalt til rett tid og sender purringer hvis så ikke skjer. Er fakturaen betalt for sent vil det bli produsert en rentefaktura som sendes til skyldner. Renteinntekten går normalt i sin helhet til faktoringkunden.
Historikk
redigerFaktoring, i noen form, kan noteres tilbake til antikken. En faktor var ofte en nøkkelfigur innen økonomien i gamle Roma. Rike senatorer og adelsmenn overlot ofte håndteringen av sine eiendommer og produkter fra sine enorme gårdsbruk til agenter som i sin tur tok en provisjon for sine tjenester. Utkontraktering («outsourcing») heter det i dag.
I det 14.århundre var denne form for «agentfaktoring» svært utbredt i Nord-Italia. Agenten solgte produkter på vegne av eieren og han måtte nok også finne seg i å ta risikoen for at kjøper betalte for varene. Det ville ellers ha vært for fristende å kunne gi svært lange kreditter til kjøpere med svært dårlig risikoprofil. Agenten fikk riktignok en delkrederprovisjon av eieren for å ta kredittrisikoen
Faktorene skal ha mye av æren for at verdenshandelen blomstret opp på tidlig 16. århundre. De fulgte portugiserne ut i den store verden, blant annet til Øst-India. Faktorene ble etterhvert godt kjent på de lokale markeder og kunne tilby sine tjenester til kjøpmenn i de gamle kjøpesentre som Genova, Lyon, Madrid og Barcelona. Faktorene kjøpte og solgte varene på provisjonsbasis.
Varesortimentet var vesentlig råmaterialer som ull, hamp, bomull, jern, sukker osv. Alt så tidlig som på 14. århundre kommer faktorene inn på tekstilindustrien og det er denne industrien som har påvirket den moderne faktoring. Det var spesielt England som tok i bruk faktoring som et instrument for å bygge opp tekstilindustrien.
Øst-India Kompaniet ble en betydelig aktør på import og eksport, og så nødvendigheten av å ha en faktor på hver av handelspostene rundt i verden, som hadde kunnskap om kjøper og selger og tilgang på varer. Et nytt element kommer inn, faktor måtte etterhvert forskuttere salget av de ulike varer, og derved har vi det finansielle element på plass. Oppgavene til faktor inkluderte også å sørge for transport og utstedelse av ulike dokumenter. Gjennom 17. og 18. århundre var det spesielt Nederland som overtok rollen på det finansielle plan, de forskutterte på grunnlag av utestående fordringer.
Rundt århundreskiftet innførte en rekke land i Europa forbud mot denne form for finansiering og faktoring som var utviklet på denne tiden stoppet brått opp. I stedet dukket såkalte handelshus opp og gjenopptok finansieringen, men denne gang som «confirming», nærmest som en forsikring om betaling. Det var stort sett de samme handelshus som senere, rundt 1950, tok opp igjen faktoring, mer eller mindre i sin nåværende form.
Faktoring hadde en formidabel vekst etter 1950, og viste meget gode resultater, hvilket resulterte i at de store amerikanske banker engasjerte seg. Dette medførte ytterligere vekst.
I Norden kom vi meget sent igang, først i 1960-årene begynte aktiviteten og Sverige var først ute med Svenska Finans, eiet av Svenska Handelsbanken.
I Norge startet Møbel- og Tekstilfinans i Ålesund opp 1961, deretter fulgte Norinvest, Factoring Finans, Norsk Leasing og Factoring (Lefac), Kristiansund Finans, Norfactor, Norkreditt, Fabin, Nevi, Sørfinans og en del til etterhvert. Aktører per 2009 er blant annet SG Finans AS, Nordea Finans Norge, DnBNOR Finans, Sparebank1 Factoring, Collector og Svea Finans.
En rekke inkassobyråer som Intrum Justitia, Lindorff, KrediNor og Aktiv Kapital driver også med oppkjøp av fordringer gjennom finansieringspartnere.
For å drive faktoringvirksomhet må man ha konsesjon som finansieringsselskap på grunn av utlånsvirksomheten. Det er en rekke aktører i Norge som driver innkreving av fordringer før rettslig inkasso. Disse selskapene tilbyr ikke faktoring.