Fallhatt
Fallhatt er et beskyttende hodeplagg for småbarn som var vanlig i europeisk drakt på 1600- og særlig 1700-tallet. Det var formet på litt ulike måter, men bestod ofte av ei tjukk lue eller en polstret tøyring, gjerne båret over en hylk eller kveif, som ble holdt på plass med bånd knyttet oppe på hodet og under haka.[1] Fallhatten fungerte som en slags myk hjelm for barn som skulle lære seg å gå, slik at de ikke slo hodet når de falt.
På engelsk ble hodeplagget kalt pudding head, pudding cap eller child's pudding[2] fordi den liknet black pudding, en type pølse. Smårollinger kunne kalles little pudding heads.[3]
-
«Selvportrett med familie» av den flamske barokkmaleren Cornelis de Vos fra 1630-tallet viser et småbarn med polstret hodekrans over hvit hylk eller kveif
-
Sjangerbildet «Kniplersken» av Nicholaes Maes fra 1656 viser ei nederlandsk kvinne som lager kniplinger mens barnet sitter i en barnestol iført lue med polstret krans.
-
Jean Siméon Chardins «Ung lærerinne» fra ca. 1736 viser fransk smårolling med polstret lue.
-
«Jenteskolen» av Jan Josef Horemans (1682–1759) viser småjenter i Nederland i første halvdel av 1700-tallet. De yngste bærer fallhatter.
-
Erkehertuginne Maria Amalia og mannen hertug Ferdinand av Parma og deres eldste barn Ludvig, Carolina Maria og Maria Antonia Josepha 1776. Det yngste barnet har karakteristisk fallkrans.
-
Johann Zoffanys maleri av den italienske prinsen Ludvig av Parma (1773-1803, seinere Ludvig I av Etruria) malt 1778 med sine tre eldste søsken Karoline (1770-1804), Marie Antonie (1774-1841) og Charlotte (1777-1813).
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Falling caps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Flere bilder
Autoritetsdata