Feliks Jusupov
Feliks Jusupov (russisk: Фéликс Фéликсович Юсýпов; født 23. mars 1887 i St. Petersburg, død 27. september 1967 i Paris) var en russisk prins og celebritet. Jusupov var den andrefødte sønnen til den formuende russiske prinsessen Zinaida Jusupova og hennes mann greve Elston-Sumarokoff, en familie med flere palass i St. Petersburg og Moskva.
| Feliks Jusupov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1887 St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 27. sep. 1967[1][2][3][4] (80 år) 16. arrondissement (Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, mesén, gründer, kommentator | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University College Pasjekorpset | ||
| Ektefelle | Irina Romanova (1914–1967) (avslutningsårsak: ektefelles død)[5] | ||
| Far | Feliks Sumarokov-Elston[6] | ||
| Mor | Zinaida Jusupova | ||
| Søsken | Nikolay Felixovich Yusupov | ||
| Barn | Irina Yusupova[6] | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Frankrike | ||
| Gravlagt | Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han var kjent i sin ungdom som «en av de vakreste mennene i Russland» og levde et utsvevende liv med forbindelser både til menn og kvinner.[trenger referanse]
I 1914 giftet han seg i St. Petersburg overraskende[trenger referanse] med prinsesse Irina av Russland, datter til storfyrste Aleksander Mikhailovitsj av Russland og hans make Xenia Alexandrovna av Russland, datter til tsar Alexander III.
Jusopov er kjent for sin innblanding i mordet på Rasputin i 1916, sammen med storfyrste Dimitrij Pavlovitsj.[trenger referanse] Mordet skjedde trolig i familien Jusopovs palass ved Moika-kanalen i St. Petersburg.
Han ble forvist på grunn av mordet til sør i Russland, men ble satt fri av den provisoriske regjering i 1917. Ved den russiske revolusjonen lykkes det Feliks og Irina å unnslippe via Krim til England. De levde etter dette et kosmopolitisk liv i blant annet Frankrike og USA.[trenger referanse]
Jusupov har skildret sitt liv i en selvbiografi.
Verker
rediger- Fürst Felix Jussupoff: Rasputins Ende. Erinnerungen. Mit einem Vorwort von Klabund. Pantheon, Berlin 1928.
- Fürst Felix Jussupoff: Rasputins Ende. Erinnerungen. Mit einer Studie von Boris Groys. Matthes & Seitz, München 1985, ISBN 3-88221-507-0 (Liebhaber-Bibliothek 7), (Nachdruck der Ausgabe Berlin, 1928).
- Lost Splendor Fullstendig utgave av Jusupovs selvbiografi
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, oppført som Felix Fürst Jussupow, Munzinger IBA 00000004944, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Prince Félix Youssoupoff, Babelio forfatter-ID 19783[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p11121.htm#i111208, oppført som Felix Felixovich Yousoupov, Prince Yousoupov[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Feliks Feliksovič Ûsupov, BNF-ID 12136315j[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11121.htm#i111208, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Edward Radsinski: Die Geheimakte Rasputin. Neue Erkenntnisse über den Dämon am Zarenhof. Knaus, München 2000, ISBN 3-8135-0173-6.
- Asta Scheib: Frost und Sonne, Hoffmann und Campe, 2007, ISBN 978-3-455-40078-6