Fjodor Raskolnikov
Fjodor Fjodorovitsj Raskolnikov (russisk: Фёдор Фёдорович Раскольников; egentlig Fjodor F. Iljin, Фёдор Ф. Ильин; født 9. februar 1892 i St. Petersburg, død 12. september 1939 i Nice i Frankrike) var en sovjetisk kommunistisk partifunksjonær, flåtekommandør og diplomat.
| Fjodor Raskolnikov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Фёдор Ильин 28. jan. 1892[1][2]  St. Petersburg | ||
| Død | 12. sep. 1939[1][2] (47 år) Nice | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, revolusjonær, politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Prijut printsa Petra Grigorjevitsja Oldenburgskogo | ||
| Ektefelle | Larisa Reisner | ||
| Søsken | Aleksandr Ilin-Zjenevskij | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | Røde fane-ordenen | ||
Det formodes at inspirasjonen til psevdonymet Raskolnikov var forfatteren Fjodor Dostojevskijs roman Forbrytelse og straff,[trenger referanse] der hovedpersonen bærer dette navn.
Raskolnikov sluttet seg til bolsjevikene i 1910. Under julidagene 1917 var han anfører for matrosene i Kronstadt. I 1920-årene stod han en kort tid opposisjonen mot stalinismen nær.[trenger referanse] Senere overtok han ambassadørpostene i Afghanistan, Estland og Danmark og fra 1934 i Bulgaria. I 1938 ble han tilbakekalt fra Bulgaria, men vegret seg mot å vende tilbake til Sovjetunionen. I 1939 døde han i Nice, etter at han hadde offentliggjort et åpent brev til Stalin. Det formodes at han ble myrdet av en NKVD-agent.[trenger referanse]
Den 10. juli 1963 ble han posthumt rehabilitert.[trenger referanse]