Francesco Bartolomeo Conti
Francesco Bartolomeo Conti (1681–1732) var en italiensk komponist fra senbarokken som også var blant sin tids mest betydelige mandolin- og teorbespillere.
| Francesco Bartolomeo Conti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. jan. 1681[1][2][3][4] Firenze[5][6][7] | ||
| Død | 20. juli 1732[8][3][4][7] (51 år) Wien[9][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, mandolinspiller, theorbist, kapellmester | ||
| Barn | Ignazio Conti[6][10][7] | ||
| Nasjonalitet | Italia[6] Østerrike[6] | ||
Liv
redigerConti var allerede i 1699 i tjeneste hos kardinal Francesco Maria de' Medici og fikk snart et ry langt ut over sin hjemby. Fra 1701 hadde berømmelsen hjulpet han til en ansettelse som assisterende teorbist i hoffkapellet til keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike, Wiener Hofmusikkapelle.
I 1705 forlot Conti Wien og reiste med Giovanni Battista Bononcini til Berlin og London, der Bononcini oppførte sine operaer. Conti kunne da samle erfaringer om operabransjen som kom ham til gode senere.
Tilbake i Wien ble Conti førsteteorbist i hoffkapellet og debuterte som operakomponist under 1706-karnevalet med Cleotide. I 1711 ble han visekapellmester i hoffkapellet og i 1713 utnevnte Johann Joseph Fux ham til hoffkomponist. I 1726 ble Conti tatt opp i det prestisjefylte Accademia Filarmonica di Bologna. Johann Joachim Quantz sa om Conti: «En oppfinnsom og ildfull, men ofte noe bisarr komponist.»[11]
Verk
redigerConti maktet på en vellykket måte å kombinerte den nye napolitanske operastilen med den viennesiske operatradisjonen. Framfor alt gjorde han seg bemerket med sine 24 sceneverk, men komponerte også mange instrumentalverk, blant annet den første kjente sonaten for solomandolin.
Blant Contis tallrike kantater er Languet anima mea overlevert i en bearbeidelse av Johann Sebastian Bach som er bevart i et manuskript fra 1716 (BWV deest 1006).[12]
Georg Friedrich Händel brukte noe av Contis musikk fra operaen Cleotide i pastisjen Ormisda (1730) som ble oppført på Queen's Theatre.
Først et år etter Contis død fant man en egnet etterfølger i Antonio Caldara.
16 operaer:
- Cleotide (1706)
- Don Chisciotte in Sierra Morena (1719)
- Teseo in Creta.
13 feste teatrali: 9 oratorier:
- Il David perseguitato da Saul (1723) libretto av A. di Avanzo.
- David (1724) azione sacra per musica.
- 50 kantater
Referanser og noter
rediger- ^ Calendrier électronique des spectacles sous l'Ancien Régime et la Révolution, CESAR person ID 329094, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Conti,_Francesco_Bartolomeo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6th9k71, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13742729r, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 100864627, besøkt 21. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c MSR / Konti[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Francesco Bartolommeo Conti, Musicalics komponist-ID 87709[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Conti, Francesco[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ein erfindungsreicher und feuriger, obgleich manchmal etwas bizarrer Komponist»
- ^ http://www.youtube.com/watch?v=-njCUABWszU