Gabriel Boric
Gabriel Boric Font (uttales Gabriel Boritsj Font) (født 11. februar 1986 i Punta Arenas, Chile[7][8]) er en chilensk politiker som fra 11. mars 2022 er Chiles president.[9] Han ble valgt til Chiles president den 19. desember 2021. Han representerer venstrealliansen Apruebo Dignidad og fikk 55,9 prosent av stemmene ved presidentvalget, mot 44,1 prosent for høyrepopulisten José Antonio Kast.
Gabriel Boric | |||
---|---|---|---|
Født | 11. feb. 1986 (38 år) Punta Arenas | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | The British School de Punta Arenas | ||
Partner(e) | Irina Karamanos (2019–2023)[1][2] Paula Carrasco (2024–)[3] | ||
Far | Luis Javier Boric Scarpa | ||
Mor | María Soledad Font Aguilera | ||
Søsken | Simón Boric | ||
Parti | Convergencia Social | ||
Nasjonalitet | Chile | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Storkors av Bernardo O'Higgins-ordenen
Storkors med kjede av Chiles fortjenstorden Time 100 (2022)[4] Kong Tomislavs stororden (2022) Grand Collar of the Order of Boyacá (2023)[5] Storkjede av Sydkorsordenen (2024)[6] | ||
Nettsted | gabrielboric | ||
Signatur | |||
Han er den yngste presidenten i Chiles historie. Han er også den presidenten i Chile som har blitt valgt med det største antallet stemmer.[10][11]
Biografi
redigerGabriel Boric ble født i Punta Arenas i 1986. Han er sønn Av Luis Borić, en kjemiingeniør av kroatisk herkomst som har vært ansatt i det statlige Empresa Nacional del Petróleo i mer enn 40 år.[12] Hans mor Marí Soledad Font Aguilera er av katalansk (spansk) herkomst.[13][14]
Boric gikk på en britisk skole i sin hjemby[15][16] og i 2004 flyttet han til Santiago for å studere jus ved Universitetet i Chile.[17] Han fullførte ikke jusstudiene fordi han i stedet begynte å engasjere seg politisk.[18]
Han stod i spissen for studentenes protestbevegelse da det for alvor brøt ut massive protester i 2019 etter stigende misnøye i befolkningen mot den sittende regjeringen.[18]
Referanser
rediger- ^ www.latercera.com, besøkt 16. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.concierto.cl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Maolis Castro, «Boric hace pública su relación con la química ambiental y seleccionada de básquetbol Paula Carrasco», verkets språk spansk, utgitt 18. september 2024, besøkt 18. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.elnacional.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.elmostrador.cl[Hentet fra Wikidata]
- ^ mercury.bloomberg.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stefansen, Arnt (19. desember 2021). «Venstresiden vant presidentvalget i Chile». NRK. Besøkt 21. mars 2022.
- ^ Esparza, Robinson (17. november 2011). «Gabriel Boric: El magallánico que quiere desbancar a Camila Vallejo». Besøkt 21. mars 2022.
- ^ «Gabriel Boric inaugurated as youngest president of Chile». CGTN. 12. mars 2022. Besøkt 21. mars 2022.
- ^ «Leftist Gabriel Boric wins Chile presidential election». BBC News (på engelsk). 20. desember 2021. Besøkt 21. mars 2022.
- ^ «Leftist lawmaker Boric wins polarized election in Chile, to become nation's youngest president». 20. desember 2021. Besøkt 20. desember 2021.
- ^ «Familia Boric Font» (PDF). La Prensa Austral. 13. oktober 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2013. Besøkt 21. mars 2022.
- ^ «Mi manifiesto: Gabriel Boric, presidente de la Fech». El Semanal, Grupo Copesa. 6. mai 2012. Arkivert fra originalen 9. mai 2012. Besøkt 21. mars 2022.
- ^ Andrés, Marcela (12. desember 2011). «El magallánico que llega a tomar el control de la Fech». La Tercera, Grupo Copesa. Arkivert fra originalen 13. februar 2012. Besøkt 21. mars 2022.
- ^ «The British School : List of alumni» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. april 2018. Besøkt 10. august 2015.
- ^ Concha, Luis. «Gabriel Boric, el "magallánico fundamentalista" de la FECh». Arkivert fra originalen 12. januar 2012. Besøkt 4. august 2015.
- ^ «La historia del rival de Camila Vallejo». Grupo Copesa. Arkivert fra originalen 13. desember 2012. Besøkt 4. august 2015.
- ^ a b «Gabriel Boric: From student protest leader to Chile's president». BBC News (på engelsk). 20. desember 2021. Besøkt 21. mars 2022.