Gisèle Pelicot
Gisèle Pelicot (født 1952) er en tyskfødt fransk kvinne som var offeret i massevoldtektssaken i Mazan i Frankrike. Mellom 2011 og 2020 dopet hennes daværende ektemann, Dominique Pelicot, henne i hemmelighet og voldtok henne. Han inviterte også minst 83 andre menn, som han hovedsakelig hadde funnet gjennom et uregulert fransk nettsted, til å voldta henne mens hun var bevisstløs. Pelicot fikk først vite om overgrepene i 2020, etter at Dominique Pelicot ble arrestert for å ha tatt snikbilder opp under skjørtene til kvinner i en lokal matbutikk. En politietterforskning av datamaskinen hans avslørte deretter bilder av henne som ble voldtatt.[5][6]
| Gisèle Pelicot | |||
|---|---|---|---|
 Tegning av Gisèle Pelicot (2024) | |||
| Født | 7. des. 1952[1] (72 år)Villingen-Schwenningen (Vest-Tyskland)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Cadre | ||
| Ektefelle | Dominique Pelicot (1973–2024)[2] | ||
| Barn | Caroline Darian | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 100 Women (2024)[3] Financial Times 25 Most Influential Women of 2024 (2024)[4] | ||
Da Dominique Pelicot sto for retten i Avignon i 2024, anklaget for grov voldtekt, forsøk på voldtekt og seksuelle overgrep sammen med 50 andre menn, frasa Pelicot seg retten til anonymitet og en rettssak bak lukkede dører. Rettssaken tiltrakk seg verdensomspennende medieoppmerksomhet, og Pelicots verdighet og besluttsomhet om å stå frem på vegne av alle ofre for seksuelle overgrep ga henne bred støtte og beundring.[7][8][9] Hun ble et feministisk ikon og ble inkludert i BBCs liste over de «100 mest inspirerende kvinnene i 2024»[10] og Financial Times’ liste over «årets 25 mest innflytelsesrike kvinner».[11][12][13] I desember 2024 ble 50 av de 51 mennene på tiltalebenken, inkludert Dominique Pelicot, dømt for å ha voldtatt, forsøkt å voldta og seksuelt overgrepet Pelicot. Hennes tidligere ektemann fikk den maksimale straffen på 20 år. Den 51. mannen ble dømt for å ha voldtatt sin egen kone.[14]
Bakgrunn
redigerGisèle Pelicot ble født 7. desember 1952 i Villingen, i den sørlige delen av Vest-Tyskland, som datter av en fransk soldat. Hun flyttet til Frankrike som femåring, og moren døde av kreft da hun var ni år gammel. I 1971 møtte hun Dominique Pelicot,[15] som hun giftet seg med i april 1973. Paret bosatte seg i Villiers-sur-Marne, en forstad til Paris.[16][17] De fikk tre barn: David og Caroline i ekteskapets første år, og Florian, som ble født i 1986.[16]
Gisèle arbeidet innen administrasjon for det statlige elektrisitetsselskapet, mens Dominique var ansatt som elektriker og eiendomsmegler. Han etablerte også flere virksomheter, som senere mislyktes.[18][19] Gisèle hadde i en periode på tre år et forhold til en kollega.[20] Etter at Dominique ble kjent med forholdet, flyttet han midlertidig inn hos en annen kvinne. Paret forsonet seg senere og gjenopptok samlivet.[16] I 2001 ble de skilt av økonomiske årsaker, men fortsatte å bo sammen og giftet seg på nytt i 2007.[16]
Ved pensjonering i 2013 flyttet ekteparet Pelicot til Mazan i det sørøstlige Frankrike, der de leide et hus med svømmebasseng.[19] Gisèle ble medlem av et kor, mens Dominique brukte tiden på sykling.[18] I sommermånedene fikk de besøk av sine barn og barnebarn.[19]
Referanser
rediger- ^ a b www.letelegramme.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Agence France-Presse, «Procès des viols de Mazan: le divorce du couple Pelicot prononcé fin août», utgitt 9. september 2024, besøkt 28. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk, besøkt 3. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ft.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gozzi, Laura (14. desember 2024). «Gisèle Pelicot removes all trace of husband in France mass rape trial». BBC (på engelsk). Besøkt 19. desember 2024.
- ^ Willsher, Kim (21. september 2024). «‘Not all men, but a lot of them’: will Gisèle Pelicot rape trial finally change France’s attitude to sexual abuse?». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ «Pelicot rape trial: press and public allowed to see video evidence». France 24 (på engelsk). 4. oktober 2024. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ Willsher, Kim (26. oktober 2024). «After Pelicot: how one woman’s courage has pushed France to a turning point». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ Harding, Andrew (9. desember 2024). «Gisèle Pelicot lifts her sunglasses and chooses to fight back». BBC (på engelsk). Besøkt 19. desember 2024.
- ^ «BBC 100 Women 2024: Who is on the list this year?». BBC News (på engelsk). 3. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ «The FT’s 25 most influential women of 2024». Financial Times (på engelsk). 6. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ «France mass rape survivor Gisele Pelicot becomes a feminist hero». France 24 (på engelsk). 12. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ Harding, Andrew (18. desember 2024). «Gisèle Pelicot: How one woman shook attitudes to rape in France». BBC (på engelsk). Besøkt 19. desember 2024.
- ^ «Who are the men convicted in the Gisèle Pelicot rape trial». BBC (på engelsk). 19. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ Segond, Alexandra (14. september 2024). «Viols de Mazan : Gisèle Pelicot, nouveau symbole des victimes de violences et de la soumission chimique». actu.fr (på fransk). Besøkt 21. desember 2024.
- ^ a b c d Jaussent, Violaine (9. september 2024). «Procès des viols de Mazan : la "personnalité à double facette" de Dominique Pelicot, jugé pour avoir drogué et livré sa femme à des hommes». Franceinfo (på fransk). Besøkt 21. desember 2024.
- ^ de Oliveira, Astrid Prange (25. oktober 2024). «Missbrauchsprozess in Frankreich: Wer ist Gisèle Pélicot?». dw.com (på tysk). Besøkt 21. desember 2024.
- ^ a b Chrisafis, Angelique (23. november 2024). «Pelicot rape trial: ‘It is Gisèle’s name that will be remembered’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. desember 2024.
- ^ a b c Gozzi, Laura (17. november 2024). «Final phase for mass rape trial that has horrified France». BBC News (på engelsk). Besøkt 21. desember 2024.
- ^ Chahuneau, Louis (25. oktober 2024). «Inferiority complex, revenge? Gisèle Pelicot testifies on husband’s possible motives for mass rape». France 24 (på engelsk). Besøkt 21. desember 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Gisèle Pelicot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons