Giuseppe Siri
Giuseppe Siri (født 20. mai 1906 i Genova i Italia, død 2. mai 1989 i Genova) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Genova i Liguria i Nord-Italia. Han ble av mange også ansett som pavekandidat (papabile) ved en rekke konklaver.[trenger referanse]
| Giuseppe Siri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1906[1][2][3][4] Genova | ||
| Død | 2. mai 1989[1][2][3][4] (82 år) Genova | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1928–), katolsk biskop (1944–) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1989) Kongedømmet Italia (1906–1946) | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGiuseppe Siri var sønn av Nicolò og Giulia Siri. Etter skolegangen i Genova studerte han katolsk teologi ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma.
Prest
redigerDen 22. september 1928 ble han presteviet av kardinal Carlo Minoretti, og fortsatte deretter studiene i Roma til 1929. Den unge Siri arbeidet deretter som kapellan i Genova og fra 1930 til 1946 som foreleser i dogmatisk teologi ved erkebispedømmets seminar.
Han underviste også i sjelesorg der til 1944. I likhet med kardinalene Minoretti og Boetto uttrykte også Siri svært kritiske holdninger til fascismen og avviste under sine seminartimer åpent regimets totalitære og rasistiske filosofier.
I Roma holdt Siri i april 1941 en konferanse i Palazzo Colonna, og blant de deltagende var også slektninger av pave Pius XII . Noen dager etter fikk Siri telefonoppringning fra monsignor Giovanni Battista Montini, den gang sostituto i statssekretariatet, og ble informert om at paven ønsket å møte ham. Etter møtet forble paven i konstant kontakt med Siri. I 1943, i Genova, grunnla hanl'Opera dei Cappellani del Lavoro, for å bringesjelesørgerisk assistanse til fabrikkene. I motsetning til de franske arbeiderprestene ønsket imidlertid Siri at prestene hans bare skulle være prester, mens de delte de vanskelige øyeblikk i selskap med arbeiderne.
Under andre verdenskrig foretok det genovesiske presteskapet, gjennom Delegazione Assistenza Emigranti Ebrei (DELASEM), en intens redningsaktivitet til fordel for de forfulgte. Organisasjonen, opprettet for å hjelpe tyske jøder som hadde søkt tilflukt i Italia, var nå ansvarlig for å beskytte italienske jøder ettersøkt av fascistene og nazistene. Boetto og Siri, sammen med andre samarbeidspartnere, ga blant annet personlig falske identitetsdokumenter til de etterlyste.
Hjelpebiskop i Genova
redigerHan ble utnevnt av pave Pius XII hjelpebiskop av Genova den 14. mars 1944 og til titulærbiskop av Livias. Han ble bispeviet av Genovas erkebiskop kardinal Pietro Boetto S.J. den 7. mai 1944. Medkonsekrerende var erkebiskop Amedeo Casabona av bispedømmet Chiavari, og titulærbiskop Francesco Canessa.
Erkebiskop av Genova
redigerDen 14. mai 1946 ble han utnevnt til erkebiskop av Genova, og ble innført i embedet den 29. mai.
Kardinal
redigerI 1953 ble han kreert til kardinal av pave Pius XII, med Santa Maria della Vittoria som tittelkirke.
Han var en av de sentrale skikkelser på konservativ side under Annet Vatikankonsil. Han samarbeidet særlig med to andre italienske kardinaler, Alfredo Ottaviani og Ernesto Ruffini, i en stort sett forgjeves kamp mot flere av de nye utspill.
Ved begge konklavene i «trepaveåret» 1978 ble han kjørt frem som de mest konservative kardinalenes førstevalg, og fikk – ifølge lekkasjer – en del stemmer.[trenger referanse] Men ved disse konklavene ble som kjent to andre valgt; i august kardinal Albino Luciani av Venezia, i oktober kardinal Karol Wojtyla av Kraków.
I boken «Gethsemani» (1980) gikk han skarpt ut mot «vår tids teologiske bevegelse», og kritiserte særlig katolske teologer som Henri de Lubac, Karl Rahner og Jacques Maritain.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
- Kardinal Pietro Boetto (1871-1946) *1935
- Kardinal Giuseppe Siri[5]
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Giuseppe Kardinal Siri, Munzinger IBA 00000005787, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1774, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id siri-giuseppe[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 27476012, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/ siri.html, lest 28. oktober 2021