Grévysebra
Grévysebra eller imperialsebra (Equus grevyi) er eneste nålevende art i underslekten Dolichohippus (dolicho betyr lang og refererer til det lange hodet). Dette er den fysisk største av sebraene. Arten finnes naturlig i Etiopia og Kenya, men den er ikke tallrik noen steder.
| Grévysebra | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Equus grevyi Oustalet, 1882 | |||
| Synonymi | |||
| Dolichohippus grevyi | |||
| Populærnavn | |||
| grévysebra, imperialsebra | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Hovdyr | ||
| Familie | Hestefamilien | ||
| Slekt | Hester | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  EN — Sterkt truet[1] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, ørken og stepper | ||
| Utbredelse: | Afrikas horn | ||
 blå=naturlig, rød=introdusert | |||
Etymologi
redigerArten er oppkalt etter den franske president Jules Grévy. Den var ikke kjent i de franske koloniområdene i Afrika, men i 1880-årene ble en slikt sebra skjenket av Abessinias keiser til den franske presidenten.
Taksonomi
redigerDet er ikke kjent at arten har underarter, siden populasjonen i Kenya og Etiopia viste seg å være monotypisk i en undersøkelse fra 2004.[2]. Det er imidlertid beskrevet tre; E. g. grevyi (Oustalet, 1882), E. g. berberensis (Pockock, 1902) og E. g. faurei (Matschie, 1898).
Biologi
rediger
Beskrivelse
redigerGrévysebra er den fysisk største av de tre sebraartene og blir omkring 145–160 cm i skulderhøyde og veier typisk 350–450 kg. Det er tydelig kjønnsdimorfisme, i det hingstene typisk blir 30–50 kg tyngre enn hoppene.
Grévysebraer har også et smalere stripemønster og bredere ører enn andre sebraer, og de hvite stripene er smalere enn de brune/sorte (ungdyr/voksne). Hodet er langt og smalt, nærmest muldyrlignende, og nakken kort og kraftig med stående man.
Utbredelse
redigerGrévysebra er bare utbredt på Afrikas horn, for det meste i det sentrale og nordlige Kenya, men også såvidt sørlige Etiopia. I tillegg har den blitt introdusert i Tsavo East National Park, lengst sør i Kenya. Fossile funn antyder at utbredelsen tidligere trolig også omfattet det sørøstre Eritrea, det nordvestre Djibouti og det sørvestre Somalia, der den sist ble observert i 1973. IUCN regner fra 2016 arten som utryddet i Somalia og det er ingen registreringer som bekrefter at arten noen gang har forekommet i verken Eritrea eller Djibouti.[1]
Populasjonen av grévysebraer regnes som stabil og ble estimert til cirka 2 680 dyr i 2015, hvorav cirka var 1 956 voksne individer.[1] Av disse befant cirka 2 300 individer seg i Kenya, hvorav cirka 1 716 individer var voksne.[1] I tillegg regnet man med cirka 230 dyr i Etiopia, hvorav cirka 168 var voksne individer. Den største regionale populasjonen var på cirka 1 300 individer, hvorav cirka 949 voksne individer, og befinner seg i Samburu-regionen i Kenya.[1]
NRK Nyheter melder i sine TV-sendinger på NRK1 den 27. september 2022 at populasjonen av grévysebraer i Samburu nasjonalpark lider kolossalt under den langvarige tørken som har rammet landet, og mange dyr har tørstet ihjel.
Habitat
redigerGrévysebra trives på tørre og semitørre gressbevokste sletter med innslag av krattskog og permanent tilgang på vann, som regel i høyder mellom 300 og 2 300 moh.[1] I forhold til andre sebraer klarer den seg i tørrere forhold og med mer sparsom vegetasjon og tilgang på vann.[3] Voksne individer kan klare seg uten vann i 2–5 dager, mens diende hopper kan klare seg i 1–2 dager.[4]
Atferd
redigerGrévysebraene danner løse, ustabile flokker på 20–30 individer og lever nomadisk. Flokken består av merrer med og uten føll og unge, ikke-territoriale hanner. Flokkenes sammensetning og størrelse kan varierer fra dag til dag. Hingstene er territoriale og samler ikke hoppene i et harem, men vil normalt tillate at andre hingster ferdes i territoriet, så lenge de ikke konkurrerer om hoppene.
Både hunner og hanner blir kjønnsmodne i 3–4-årsalderen, men hannene blir sjelden dominante nok til å kunne pare seg før de er omkring seks år gamle. Paringen foregår året rundt. Etter cirka tretten måneder føder hoppa ett føll, som typisk veier 36–56 kg. Føllet har brune striper og småragget pels. Etter cirka ett år skifter fargen på stripene til sort. Føllet kan stå på beina i løpet av femten minutter, og gå og løpe korte distanser innen det har gått en time. Føllet dier mora i opp mot åtte måneder, selv om det begynner å spise gress i løpet av en uke. Det vil normalt følge mora til det blir omkring tre år gammelt.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f Rubenstein, D., Low Mackey, B., Davidson, ZD, Kebede, F. & King, S.R.B. 2016. Equus grevyi. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T7950A89624491. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T7950A89624491.en. Accessed on 27 September 2022.
- ^ Groves, C.P. and Bell, C.H. 2004. New investigations on the taxonomy of the zebras genus Equus, subgenus Hippotigris. Mammalian Biology 69: 182-196.
- ^ Rubenstein, D.I. (2010) Ecology, social behavior, and conservation in zebras. Advances in the study of behavior: behavioral ecology of tropical animals (ed. by R. Macedo), pp. 231–258. Elsevier Press, Oxford.
- ^ Williams, S.D. (2002) Status and action plan for Gre´vy’s zebra (Equus grevyi). Equids: zebras, asses, and horses, status survey and conservation action plan (ed. by P.D. Moehlman), pp. 11–27. IUCN, Gland, Switzerland.
Eksterne lenker
rediger- (en) grévysebra i Encyclopedia of Life
- (en) grévysebra i Global Biodiversity Information Facility
- (en) grévysebra hos Fossilworks
- (en) grévysebra hos ITIS
- (en) grévysebra hos NCBI
- (en) Kategori:Equus grevyi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Equus grevyi – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Equus grevyi – detaljert informasjon på Wikispecies
