Gryterett
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En gryterett, eller bare gryte, er en varm matrett hvor alle ingrediensene tilberedes og/eller serveres i ett og samme kokekar. Eventuelt tilbehør som ris eller poteter kan tilberedes for seg.
I dagens husholdning er en gryte ofte ensbetydende med lett- og hurtiglagde halvfabrikata fra poser og pakker som bare tilsettes vann og stekt kjøttdeig og gis et raskt oppkok før servering. Men gryteretter kan i sin opprinnelige form være både avanserte, tidkrevende og velsmakende festmåltider. Et eksempel på slik festmat er småmat fra Hallingdal, som kan kalles både en gryterett og ei tykksuppe.
Blant klassiske gryteretter er for eksempel frikassé som kan lages med kjøtt fra høne, kalv eller lam. Frikassé betyr egentlig stuing og i denne sammenhengen gjelder dette retter laget i ett kokekar, tilsvarende det engelske stew. Nært dette er den franske basisretten pot-au-feu, en gryte med kokekjøtt, grønnsaker, krydder og urter etter tilgang og smak. Andre klassikere er bouillabaisse fra Marseille med opptil 12 forskjellige typer fisk, skjell, muslinger og krepsdyr samt hvitvin, hvitløk, løk, tomat, basilikum, fennikel og safran. Coq au vin er basert på spekket kylling som kokes med vin, sopp og hvitløk. En spesiell variant er retter som tilberedes i leirgryter (såkalt Rømertopf), som er utbredt på Balkan og i en del afrikanske land og var et motefenomen i Norge og flere andre europeiske land på 1980-tallet, inntil manglende kunnskap om eller tid til renhold førte til flere tilfeller av matforgiftning. Den mest populære gryterett i Norge tenker man gjerne ikke på som gryterett, men fårikål oppfyller alle kriteriene i definisjonen på en gryterett.