Hülegü

Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet. Han var sønn av Tolui, som var sønn av Djenghis Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Hülegü var broren til Kublai-khan og Möngke Khan. Han regjerte 1253-65 over et område som omtrent tilsvarer dagens Iran og Irak.

Hülegü
Født		ca. 1217
Død		8. feb. 1265 Maragheh
Beskjeftigelse		Khan
Embete		Khan (1256–1265)
Ektefelle		Doquz Khatun Guyuk Khatun Öljei Khatun Qutui Khatun
Far		Tuluj
Mor		Sorghagthani Beki
Søsken		10 oppføringer Kublai-khan Möngke Khan Yesubuhua Dumugan Ariq Böke Qutuqtu Bochuo Moge Suigedu Xuebietai
Barn		8 oppføringer Abaqa Tekuder Möngke Temür Qonqurtai Jumghur Yoshmut Bulgan Aga Jamai Khatun
Nasjonalitet		Yuan Mongolriket
Gravlagt		Shahi Island Urmiasjøen
Hülegü på Commons

Ilkhan Hülegü raster (miniatyr i persisk stil fra Bukhara fra det 16. århundre, nå i British Museum)

Han ble 1255 beordret av sin bror storkhanen Möngke til å knuse det abbasidiske kalifatet og alle andre islamske statsdannelser som da fantes.^{[trenger referanse]} Hülegü beseiret assassinerne i 1256 og beleiret Bagdad i 1258. Da byen ble erobret ble ifølge samtidige kilder de kristne skånet for de massakrer som rammet storparten av den øvrige befolkning.^{[trenger referanse]} Denne særbehandlingen skal ha skyldtes at Hülegus egen mor var kristen.^{[trenger referanse]}

Det hevdes at Bagdad mistet 800 000 av sine innbyggere under massakrene.^{[trenger referanse]} Kalifen selv skal ha blitt tatt til fange og lagt i en skinnsekk, hvoretter sekken ble slått med klubber til intet ben på hans kropp var helt.^{[trenger referanse]} Ifølge Marco Polo lot man deretter kalifen sulte ihjel.

Etter Bagdads erobring fortsatte felttoget mot Syria og Egypt der Hülegüs hær så ble beseiret i 1260 av mamelukkene i slaget ved Ain Jalut. Etter dette nederlaget dro Hülegü tilbake til sitt kjerneområde i østre Iran og var under resten av sitt liv opptatt med de indre stridigheter innen mongolveldet der hans slektning Berke, khan over Kipchak-khanatet var hovedmotstanderen.

Litteratur

• Michael Prawdin: Mongol Empire. Its Rise and Legacy. Transaction, New Brunswick NJ 2006, ISBN 1-4128-0519-8, S. 288–379.
• Dilek Zaptcioglu: Die Geschichte des Islam. Campus-Verlag, Frankfurt am Main u. a. 2002, ISBN 3-593-37095-6, S. 142–143.
• (de) Wilhelm Baum: «HÜLÄGÜ» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 669–672.