H7
H7 var det kongelige monogrammet til den norske statsoverhodet, Kong Haakon VII, som regjerte fra 1905 til 1957. Da Tyskland invaderte Norge i 1940 som en del av andre verdenskrig, flyktet kongefamilien fra landet, og Haakon VII ledet senere den norske motstandsbevegelsen i eksil i Storbritannia. H7 ble et av flere symboler brukt av den norske befolkningen for å markere solidaritet med og lojalitet til kongen, samt tilslutning til den norske motstandsbevegelsen.
Andre verdenskrig
redigerIfølge utenriksminister Bjørn Tore Godal, som talte ved 50-årsjubileet for frigjøringsdagen i Europa, var Norge det eneste landet der initialene til statsoverhodet ble et motstandssymbol.[1] Monogrammet, med H overlagt på 7, ble tegnet på gjerder, vegger, hus, veier, i snøen og ellers i det offentlige rom.[2] Det ble også brukt i ulovlig kunst.[3] Mynter med H7-symbolet ble også festet til klær.[4] Slike mynter ble konfiskert av nazimyndighetene.[5] Symbolet ble også brukt i den private sfæren, blant annet på innsiden av rullegardiner.[6]
Et symbol som ble brukt på en lignende måte var "V for Victory", som ble popularisert av Winston Churchill. Aksen forsøkte imidlertid å tilrane seg dette tegnet, angivelig med den nye betydningen "V for Viktoria".[7] Mens denne kampanjen var vellykket i det meste av det nazi-okkuperte Europa, mislyktes den i Norge: Til tross for fortsatt offisiell bruk, adopterte opposisjonen også V-tegnet som en forkortelse for verlieren (tysk for "å tape"), og fylte ut de nazi-V'ene med H7-monogrammet.[8] Faktisk populariserte dette bruken av H7, som snart ble tegnet uten V.[5]
Å tegne eller lage et H7-symbol i det tyskokkuperte Norge var straffbart med fengsel.[9] En annen mulig sanksjon var terror fra nazistiske paramilitære grupper, som politiet ble beordret til ikke å reagere på.[4]
Etterkrigsbruk
redigerSymbolet ble også brukt etter andre verdenskrig for å ha en minneeffekt, blant annet ved det første Holmenkollrennet etter krigen, da symbolet ble dannet i stor skala av folk.[10] Det ble også brukt på etterkrigsmynter.[11]
Galleri
rediger
Referanser
rediger- ^ Grue, Øystein (8. mai 1995). «Varm hyldning av motstandskongen». Aftenposten Aften (på norsk). s. 3.
- ^ «Det hendte» (på norsk). Norwegian News Agency. 26. juli 2009.
- ^ Lie, Wenche (23. desember 1983). «Postkortet i våpenløs kamp mot den tyske okkupasjonsmakt». Aftenposten Aften (på norsk). s. 3.
- ^ a b Voksø, Per, red. (1984). «Hirden i sammestøt». Krigens dagbok (på norsk). Oslo: Det Beste. s. 94. ISBN 82-7010-166-4.
- ^ a b Dahl, Hans Fredrik (1978). "Dette er London". NRK i krig 1940–1945 (på norsk). Oslo: Cappelen. s. 164–165. ISBN 82-02-03929-0.
- ^ Nøkleby, Berit (209). Norge i krig i bilder (på norsk). Oslo: Aschehoug. s. 233. ISBN 978-82-03-23656-3.
- ^ Eidem, Odd (18. februar 1984). «Ordmagikere». Aftenposten Aften (på norsk). s. 7.
- ^ Stokker, Kathleen (1997). Folklore fights the Nazis: humor in occupied Norway, 1940-1945. Univ of Wisconsin Press. s. 114–115. ISBN 0-299-15444-0.
- ^ Hjeltnes, Guri (7. april 2008). «Meldinger fra Norge». VG (på norsk). s. 2.
- ^ «Kongenes bakke og bakkenes konge» (på norsk). Norwegian News Agency. 11. mars 1993.
- ^ Tagesen, Dan (13. september 2007). «25.000 kroner for en 50-øre». Stavanger Aftenblad (på norsk).