Hagelupin
Hagelupin (Lupinus polyphyllus) er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg med frø, men også vegetativt ved jordstengler og ved at løsrevne biter fra røtter spres ved bortføring av jordmasser (antropogen spredning). Hagelupinen blir omkring 50-150 cm høy. I 2016 innførte norske myndigheter forbud mot å plante lupiner.[3][4]
| Hagelupin | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lupinus polyphyllus Lindl. | |||
| Populærnavn | |||
| hagelupin[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Slekt | lupinslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa og Nord-Amerika | ||
Hagelupinen stammer fra det vestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa i 1826 av skotten David Douglas. Arten spredde seg raskt fra Storbritannia til Sentral-Europa som hageplante. Alt på 1840-tallet kunne man finne den i en rekke fargevarianter. I Norge er arten nevnt i 1831, men den ble trolig ikke kultivert her før etter andre verdenskrig. I Sverige ble den først beskrevet fra Skåne i 1870.
Arten blomster i mai-juni (juli i de nordligste områdene). Den sprer seg i hovedsak fra frø. Frøene danner en langvarig frøbank og kan ligge i jorden i mer enn 50 år uten å miste spireevnen.
I Fremmedartslista 2023 er hagelupin vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hagelupin Lupinus polyphyllus som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
- ^ Nordahl, Victoria Marie (22. juni 2024). «Prøver å ta knekken på lupiner». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «Du har kanskje sett den langs veien. Men den fargerike planten er naturens versting og strengt ulovlig å plante. Nå jobbes det for å fjerne lupiner. [—-] Nå jobbes det derimot for å få fjernes arten som ble svartelista i 2007, og forbudt å plante fra 2016.»
- ^ Thonhaugen, Markus (19. juni 2015). «Nå blir denne arten forbudt i Norge». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «Hagelupin, sandlupin og jærlupin blir forbudt fra 2016.»
Litteratur
rediger- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 336. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Blomsterlupin». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 25. januar 2020.
- «Hagelupin Lupinus polyphyllus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 25. januar 2020.
- E. Fremstad (2012). «Hagelupin Lupinus polyphyllus» (PDF). Artsdatabankens faktaark (241). ISSN 1504-9140. Arkivert fra originalen (PDF) 13. juli 2016. Besøkt 14. januar 2013.
- ILDIS World Database of Legumes (2010). «Lupinus polyphyllus». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 25. januar 2020.
Eksterne lenker
rediger- (en) hagelupin i Encyclopedia of Life
- (en) hagelupin i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hagelupin hos Artsdatabanken
- (sv) hagelupin hos Dyntaxa
- (en) hagelupin hos ITIS
- (en) hagelupin hos NCBI
- (en) hagelupin hos The International Plant Names Index
- (en) hagelupin hos Tropicos
- (en) Kategori:Lupinus polyphyllus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lupinus polyphyllus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lupinus polyphyllus – detaljert informasjon på Wikispecies
