Hallusinogen
Et hallusinogen er et stoff som fremkaller hallusinasjoner.[1] Hallusinogene stoffer er en stor gruppe psykoaktive stoffer som kjennetegnes ved at brukeren opplever en endret bevissthetstilstand.[2] En kan oppleve hallusinasjoner, hvilket vil si syns- og hørselsendringer, sanseendringer, endringer i føleser og tankemønster. Hallusinogener deles ofte opp i tre ulike kategorier, psykedelika, dissosiativer og derilanter, men oppdelingen er ikke eksakt. De mest kjente hallisinigenene er LSD, psilocybin, DMT, meskalin (psykedelika), lystgass, ketamin (dissosiativer), piggeple, bulmeurt, skopolamin (derialnter).[trenger referanse]
I motsetning til andre psykoaktive stoffer som stimulanter og opiater, forsterker ikke bare hallusinogener vanlige mentale tilstander men induserer tilstander som er helt annerledes enn vanlig bevissthet.[trenger referanse]
Rusopplevelsen varierer fra person til person avhengig av mental tilstand, omgivelse og verdenssyn, to personer under påvirkning av samme substans kan både oppleve de samme opplevelsene samt helt ulike, selv om de har helt lik set og setting. Hallusinogener kan fremkalle helt forskjellige effekter i den samme brukeren fra dose til dose, dog noen effekter er det samme er det vanskelig å forutsi effektene som blir produsert.[trenger referanse]
Erfarne brukere kan lære seg å kontrollere effektene til hallusinogener, som oftest psykedelika, og en erfaren bruker kan som oftest navigere opplevelsen etter eget ønske, og fremkalle de ønskede effektene med konsentrasjon, meditasjon, yoga og andre spirituelle praksiser kan også forsterke effektene av substansen, og derav også effektene av praksisen. Historikere attribuerer ofte bruken av enteogener med utviklingen av disse praksisene, men emnet er svært kontroversielt.
Alment brukte kriterier for etablering at et legemiddel er hallusinogene er:[3]
- Endringer i tankevirksomhet, persepsjon, og stemning overskygger andre effekter
- Svekkelse av hukommelse og intellekt bør være minimal
- Bedøvelse, handlingslammelse eller overdreven stimulering bør ikke være en dominerende effekt
- Bivirkninger på det autonome nerversystemet bør være minimale
- Avhengiget bør være fraværende
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ (no) Hallusinogen i Det Norske Akademis ordbok
- ^ «Hallusinogene rusmidler». Rusinfo. Besøkt 27. november 2022.
- ^ RA. Glennon (1994). «Classical drugs: an introductory overview.». I GC Lin og RA Glennon. Hallucinogens: an update (PDF) (på engelsk). Rockville, Maryland: National Institute on Drug Abuse. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2015.
Eksterne lenker
rediger- Kristin Straumsheim Grønli (2006). «Skadevirkninger av hallusinogener». Forskning.no. Arkivert fra originalen 15. august 2006.