Hans Ehard
Johann Georg Ehard (1887–1980) var en tysk jurist og politiker (CSU). Han var i to perioder ministerpresident i Bayern. Ehard var i årene etter andre verdenskrig, sentral med hensyn til å integrere Bayern i Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland).
| Hans Ehard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Georg Ehard 10. nov. 1887[1][2][3][4]  Bamberg[5] | ||
| Død | 18. okt. 1980[1][2][3][4] (92 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
| Parti | Christlich-Soziale Union in Bayern Bayerische Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof München | ||
| Medlem av | Akademisch-Musikalische Verbindung zu Würzburg | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores orden
Den bayerske fortjenstorden Æresborger av München Bayerische Verfassungsmedaille in Gold Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Johann Christian von Hofenfels-Medaille (1967) | ||
Biografi
redigerEhard studerte jus i München og Würzburg og fikk i 1912 den juridiske doktorgrad. Under første verdenskrig arbeidet han blant annet i det bayerske militære rettsvesen. I september 1919 ble han medlem av Bayerische Volkspartei, og gikk i 1919 til Bayerns justisdepartement. I 1923 ble han assisterende statsadvokat ved Landgericht München I.[7]
Under forræderiprosessen i 1924 mot Adolf Hitler etter hans kuppforsøk, ledet han etterforskningen og var stedfortreder for førstestatsadvokat Ludwig Stenglein. Etter dette gikk han gradene i Bayerns justisdepartement til han i 1931 ble departementsråd (tysk: Ministerialrat) i Bayern. Da NS-juristen Hans Frank overtok som justisminister, forlot han i 1933 frivillig sin stilling i forvaltningen og arbeidet som president i Oberlandesgericht München. Han beholdt denne stillingen til mai 1945.[7][8]
Etter andre verdenskrig gikk Ehard inn i delstatsregjerinen i Bayern, ledet av Wilhelm Hoegner (SPD). Regjeringen var innsatt av den amerikanske okkupasjonsmakten og Ehard hadde ansvaret for justisforvaltningen. I 1946 ble han selv ministerpresident og holdt embetet til 1954. Han fikk en ny periode som leder av delstatsregjeringen fra 1960 til 1962. Ehard gjaldt som en samarbeidets mann og gikk i sine perioder som regjeringssjef også i samarbeid med SPD.[7]
Ehard var sentral i utviklingen av det føderative Tyskland. Han mislyktes i sitt forsøk i 1947 på å samle ministerpresidentene i alle fire okkupasjonssonene, den amerikanske, britiske, franske og sovjetiske. I 1948 inviterte han imidlertid forfatningskonventet på Herrenchimsee, som var en del av forberedelsen til den tyske grunnloven som ble vedtatt i 1949. I Det parlamentariske råd gikk Bayern på Ehards initiativ mot grunnloven, men stemte likevel for. Stemmegivningen ble begrunnet med hensynet til landet, og slagordet var «nei til grunnloven, ja til Tyskland». Ehards ønske om å sikre delstatene innflytelse i den føderale stat, kom også til uttrykk i innføringen av Forbundsrådet.[7]
Ettermæle
redigerHan regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[7]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000603, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johann (Hans) Georg Ehard, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ehard-johann-hans-georg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2660801, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Hans Ehard». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 3. desember 2022.
- ^ «Dr. Hans Ehard – Bayerisches Landesportal» (på tysk). Besøkt 4. desember 2022.