Harestua
Harestua er et tettsted i Lunner kommune på Hadeland i Akershus. Tettstedet ligger omtrent 14 kilometer sør for kommunesenteret Roa og rundt 46 kilometer nord for Oslo ved fylkesvei 2300.
| Harestua | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Lunner | ||
| Postnummer | 2743 Harestua | ||
| Areal | 1,5 km² | ||
| Befolkning | 2 475[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 650 innb./km² | ||
 Harestua 60°12′08″N 10°42′51″Ø | |||
Harestua er det største tettstedet i Lunner kommune, med 2 475[1] innbyggere per 1. januar 2023.
Stedet
redigerHarestua har en holdeplass på Gjøvikbanen: Harestua. Nærheten til Oslo gjør at en stor andel av de sysselsatte er pendlere. Den største industriarbeidsplassen er Lunner Almenning.
Et nytt Harestua sentrum er under utvikling.[2] I 2016 åpnet Lunner kommune Harestua Arena, en kombinert idrettshall og barnehage, i det nye sentrumsområdet.[3] I 2020 åpnet Lunner helse- og omsorgssenter på Harestua.[4]
Ved Harestuvatnet (234 moh.) er det flere opparbeidede badeplasser og muligheter for kanoutleie. I 2024 ble det åpnet ny tursti, universielt utformet og belyst, langs bredden av Harestuvatnet, fra Harestua sentrum til badeplassen Bøhrentangen. I forbindelse med bygging av turstien ble det også opparbeidet ny sandstrand, grillplass og ballplass.[5]
Harestua og Stryken lengre sør er utgangspunktet for turer i Nordmarka og Romeriksåsene.
Ved Viubråtan, nord for Harestua, lå det tidligere et camping- og hytteområde med selskapslokale. Fram til 2007 ble musikkfestivalen Kloppstock hvert år arrangert på Harestua.
Stedsnavnet
redigerOpprinnelsen til navnet Harestua er noe usikker. I 1667 nevnes stedet «Harstuen» som en rydningsplass mens matrikkelen fra 1723 skriver «Harrestuen». På et kart av V. Langen fra 1740 kalles vannet «Harstuevand»[6]. Stedsnavnforskeren Oluf Rygh mente at navnet rett og slett kommer fra ordene «hare» og «stue».[7]. Filologen Gustav Indrebø hevdet imidlertid at navnet muligens kommer fra det norrøne Haðastofa, der første ledd av navnet kan være folkenavnet haðar, som også finnes i navnet Hadeland[6]. Navnet på Harestuvannet er en relativt ny konstruksjon. Det opprinnelige navnet var «Nitjusjor», altså Nittesjøen - fra ordet nita- som på gammelnorsk betød «å støte sammen», og som kanskje siktet til at vannet topper seg under jevnt raskt løp. Dette har igjen gitt navn til elva Nitelva og tettstedet Nittedal.
Historie
redigerArkeologiske undersøkelser på slutten av 1980-tallet viser at det har vært bosetning i området siden steinalderen. Det er gjort løsfunn av flintgjenstander ved Harestuvannet og ved Gagnumssetra i åsen vest for Harestua. En kastespydspiss av jern fra yngre romersk jernalder er også funnet ved Harestua gård.
Den bergenske kongevei, som er en gammel veg mellom Oslo og Bergen, gikk før langs Harestuvannet, men er nå erstattet av fylkesvei 2300. Rester av kongeveien kan sees øst for fylkesveien mellom Harestua og Viubråtan.
Gården Blyverket i åsen nordvest for Harestua har navnet fra Bernt Ankers smelteverk ved Myllselva. Driften av dette varte fram til slutten av 1700-tallet.
Trefningen ved Harestua i 1716
redigerSe hovedartikkel om Trefningen ved Harestua i 1716
I 1716, under den den store nordiske krig (1700–1721), sendte Karl XII, etter et mislykket angrep på Akershus festning, oberst Axel Löwen og 500–600 dragoner gjennom Hakadal for å falle de norske troppene ved Lier i ryggen. Den 26. mars ankom svenskene Hakadal, hvor soldatene blant annet overnattet på gårdene Kirkeby og Hakadals verk.
Dagen etter kom det til kamp på Harestuskogen. Her hadde Gregers Granavollen, lensmann i Gran, samlet 60–70 hadelendinger, og det var lagt hindre i veien for å stanse svenskene. Hadelendingene holdt stand i rundt ni timer, og sju dragoner ble drept i slaget. Disse ble senere ført til Hakadal kirkegård der de ble gravlagt.
Forsinkelsen gjorde at svenskene først den 28. mars kom til Norderhov prestegård. Dette ga de norske styrker anledning til et overraskelsesangrep natten til 29. mars hvor rundt 40 svensker ble drept.
Trefningen ved Harestua i 1940
redigerSe artikkel om Trefningen ved Harestua i 1940
Området mellom Stryken i sør og Bjørgeseter i nord så også kraftige kamper under det tyske felttoget i april 1940. Ved Runddelen nord for Bjørgeseter er det reist en bauta over de som kjempet og falt i 1716 og 1940.
Andre verdenskrig
redigerUnder andre verdenskrig fungerte skogsområdene rundt Harestua som base for motstandsaktivitet. Blant annet sendte motstandsmannen Einar Hagness og hans hjelpere fra radiostasjonen Beta ved Rudsetra. Beta er den radiostasjonen i Norge som hadde lengst levetid, fra 1942 og til krigens slutt. Ved Paradiskollen og Vrangen mottok Beta-karene slipp mens Langpiperen og Stormyra var droppeplass for Milorg D13 og Oslo-gjengen, blant annet med et våpenslipp nyttårsaften 1944. Gården Monsrud var en tid base for Secret Service-stasjonen Gullfax med telegrafisten Hjelm Waage Thurn-Basberg som operativ leder fra mai 1944 til krigens slutt.
Nyere historie
rediger
Solobservatoriet i åsen øst for tettbebyggelsen ble åpnet i 1954 og var i drift som forskingsstasjon for Universitetet i Oslo frem til 1986. Det brukes i dag som kurs- og konferansesenter.
På 1950-tallet begynte utbyggingen av Furumofeltene på Harestua, der flere hundre boligtomter ble lagt ut for salg i flere faser. Utbyggingen av feltene fortsatte frem til 1980-tallet.[8] På 2000-tallet utviklet Lunner Almenning flere boligområder på Harestua, blant annet på Haneknemoen, der over 100 boligtomter ble solgt frem til 2013.[9] Utbyggingen av boligområdene har bidratt til befolkningsveksten på Harestua i tiårene etter andre verdenskrig.
Kjente harestuinger
redigerKunst og kultur
rediger- Alf Blyverket (1929−2009), musiker
- Adam Douglas (1981−) musiker
- Stein Buan, forfatter
- Johanna Demker, låtskriver og musiker
- Halvor Haug, komponist
- Hjerterknekt, folk- og countryinspirert band
- Vidar Løvstad, musiker og musikkprodusent
- Anki King, kunstner
- Knut Johansen, skribent og oversetter
- Kaare Sæther, fiolinist
- Kåre and the Cavemen
- Knut Schreiner, gitarist
- Dag F. Gravem, skribent, oversetter, musiker
- Grethe Lein Lange, tekstilkunstner
- Kjetil Lismoen, filmkritiker, skribent og redaktør
- Hanne Myren, filmregissør
- Jane Mysen, forfatter
- Robert Skjærstad, skuespiller
- Espen Stenhammer, musiker, forfatter
Sport og idrett
rediger- Thorvald Minde, skøyteløper
- Brødrene Thomas og Thorstein Stryken, syklister
- Tommy Rustad, racingfører
- Anna Heggen, langrennsutøver
- Ann-Karin Huseby, hundekjører
Andre
rediger- Josef Monsrud, motstandsmann under andre verdenskrig
- Bjørn H. Klevmark, urolog
- Lasse Lehre, politiker
- Lars Dehli, psykolog og musiker
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Bjørkli, Bjørn (16. februar 2021). «(+) Arbeidene med nytt torg starter snart – vil ha innspill fra innbyggerne». Hadeland (på norsk). Besøkt 7. mars 2021.
- ^ Thorbjørnsen, John Erik (2. september 2016). «(+) – Setter standarden for framtidas utbygging». Hadeland (på norsk). Besøkt 7. mars 2021.
- ^ Sparby, Stine Merethe (2. september 2020). «(+) Nå har Lunner kommune fått nøklene: Bli med på innsiden av nye Lunner helse- og omsorgssenter». Hadeland (på norsk). Besøkt 7. mars 2021.
- ^ «Turstien er offisielt åpnet: Takk for at dere tok turen! - Lunner kommune». www.lunner.kommune.no (på norsk). 30. oktober 2024. Besøkt 25. november 2024.
- ^ a b Indrebø, Gustav 1933. Tri norske stadsnavn. i Helsing til Olav Midttun : på 50-årsdagen 8. april 1933
- ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne
- ^ Ekeberg, Magnus (1997). «Feltutbyggingen på Harestua - Furumo I,II,II og IV». En artikkelsamling - Harestuas Historie. Harestua: Harestua Vel. s. 137. ISBN 82-994484-0-9.
- ^ Bjørkli, Bjørn (13. mars 2013). «Stor interesse for Haneknemoen 3». Hadeland (på norsk). Besøkt 5. april 2021.
Eksterne lenker
rediger- (en) Harestua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lunner Almennings hjemmesider
- Harestuaportalen
