Haydée Santamaría
Haydée Santamaría Square (født 1922, død 1980) var en av kvinnene som deltok i Fidel Castros mislykkede angrep på militærleiren Moncada 26. juli i 1953. Sammen med Melba Hernandez deltok hun i de revolusjonæres sanitet. Broren hennes, Abel Santamaría Square (født 1927, død 1953), var en av dem som ble torturert til døde av Batistas soldater etter Monchada-fiaskoen.
| Haydée Santamaría | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. des. 1922[1] Villa Clara | ||
| Død | 28. juli 1980 (57 år) Havanna | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, partisan, kvinnesaksforkjemper, revolusjonær | ||
| Ektefelle | Armando Hart Dávalos | ||
| Barn | Celia Hart | ||
| Nasjonalitet | Cuba | ||
Mens Castro og andre overlevende satt fengslet fra 1953 til 1955 på Isla de Pinos (senere omdøpt til Isla de la Juventud), stod hun sentralt i smuglig av brev og beskjeder til og fra de fengslede. Det var også hun som fikk smuglet ut, skrevet ned og mangfoldiggjort Fidel Castros forsvarstale («Historien vil frikjenne meg») i rettssaken mot han og de andre fengslede. Santamaría deltok også i grunnleggelsen av 26. juli-bevegelsen og i kampene i Sierra Maestra mot Batistas tropper sammen med blant annet Celia Sánchez, Melba Hernández og mange flere.
Etter revolusjonen i 1959 grunnla hun kulturorganisasjonen Casa de las Américas i Havanna. Den tok sikte på å være et fellesforum for samfunnskritiske intellektuelle over hele verden. Hun var gift med Armando Hart Dávalos som var minister for Utdanning og Kultur. Sammen fikk de datteren Celia Hart Santamaria