Henri Poincaré
Jules Henri Poincaré (født 29. april 1854 i Nancy i Frankrike, død 17. juli 1912 i Paris) var en av Frankrikes største matematikere, fysikere og vitenskapsteoretikere. Poincaré beskrives ofte som den siste universalisten (etter Gauss), i stand til å forstå og bidra på praktisk talt samtlige områder av matematikken.
| Henri Poincaré | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jules Henri Poincaré 29. apr. 1854[1][2][3][4]  Nancy (Meurthe-et-Moselle, Det andre franske keiserdømme)[5][6] | ||
| Død | 17. juli 1912[1][2][3][4] (58 år) Paris (Den tredje franske republikk)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, filosof, astronom, fysiker, ingeniør, vitenskapsteoretiker, topolog, universitetslærer, skribent, polyhistor | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1879) (deles ut av: Universitetet i Paris, Sorbonne)[7] | ||
| Utdannet ved | École des mines de Paris (1875–) Faculté des sciences de Paris lycée Henri-Poincaré École polytechnique (1873–) Universitetet i Paris, Sorbonne[8] | ||
| Doktorgrads- veileder | Charles Hermite[9] | ||
| Ektefelle | Jeanne-Louise Poulain d'Annecy | ||
| Far | Émile-Léon Poincaré | ||
| Søsken | Aline Boutroux | ||
| Barn | Jeanne Poincaré Léon Poincaré | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[10] | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse[11] | ||
| Medlem av | 19 oppføringer
Académie française (1908–1912) (erstatter: Sully Prudhomme, erstattet av: Alfred Capus)[12]
Det franske vitenskapsakademiet (1908–)[13] Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Royal Society (1894–)[14] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie de Stanislas Académie lorraine des sciences American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet American Philosophical Society (1899–)[15] Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Royal Society of Edinburgh (1895–)[14] National Academy of Sciences (1898–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1892–)[6] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Prix Poncelet (1885)
Sylvestermedaljen (1901) Kommandør av Æreslegionen Royal Astronomical Societys gullmedalje (1900) Bruce-medaljen (1911)[16] Bolyai Prize (1905) Matteucci-medaljen (1905)[13] Nordstjerneordenen (1905)[17] Concours général Utenlandsk medlem av Royal Society (1894)[18] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerPoincaré var sønn av Léon Poincaré, en professor i medisin ved universitetet i Nancy, og hans hustru, Eugénie Launois. Han var en eldre fetter av den senere franske president Raymond Poincaré og likeså av fysikeren Lucien Poincaré.
Poincaré studerte ved lyccéet i Nancy, og studerte fra 1873 matematikk ved École polytechnique og fortsatte sine studier ved elitehøyskolen École des Mines under Charles Hermite.
Karriere
redigerHan arbeidet først som gruveingeniør og ble deretter dosent for matematikk ved universitetet i Caen. Han fortsatte imidlertid hele livet med virke innen gruvedrift og som gruveinspektør. Hans nærvær ved og senere undersøkelsesarbeid av en gruveulykke i Magny i 1879 etterlot dype inntrykk på hans tenkning.
Gjennom sin søster Aline kom han i kontakt med filosofiske kretser; hans svoger Émile Boutroux hadde likeledes regelmessig kontakt med hans kollega Auguste Calinon.
Allerede to år etter sitt doktorat (1879) ble Poincaré i 1881 ordinarius for matematisk fysikk ved Sorbonne i Paris. Dette professorat innehadde han helt til sin død.
Betydning
redigerSom matematiker og fysiker gav han mange fundamentale bidrag til teoretisk og anvendt matematikk, matematisk fysikk og astronomi. Han formulerte Poincarés formodning, ett av de mest berømte problemene innenfor matematikken. Innenfor sin forskning på trelegemeproblemet ble han den første som oppdaget et kaotisk, deterministisk system, som senere la grunnen for moderne kaosteori.
Poincaré introduserte prinsippet om den moderne relativiteten og var den første som presenterte Lorentztransformasjonen i dens moderne symmetriske form. Poincaré-gruppen fikk sitt navn etter ham. Poincaré oppdaget den relativistiske bevegelsestransformasjonen, og skrev den ned i et brev til Lorentz i 1905. Dermed fikk han perfekt invarians mellom Maxwells ligninger, det siste trinnet som trengtes for å kunne formulere den spesielle relativitetsteorien.
Poincaré ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
Priser (utvalg)
rediger| Årstall | Pris |
|---|---|
| 1911 | Bruce-medaljen |
| 1901 | Sylvestermedaljen |
| 1900 | Royal Astronomical Societys gullmedalje |
Hovedverker
rediger- Oeuvre. 11 Bde. Gauthier-Villars, Paris 1916–1954, von der Académie des sciences herausgegeben, Neuauflage bei der Edition Gabay[19]:
- Band 1: Analyse: Équations différentielles (Hrsg. Paul Appell, Jules Drach), 1928, 1952, Archive.org
- Band 2: Analyse: Fonctions fuchsienne (Hrsg. Niels Erik Nørlund, Ernest Lebon unter Gesamtleitung von Gaston Darboux, der eine Biographie beisteuerte), 1916, 1952, Archive.org
- Band 3: Analyse: Équations différentielles. Théorie des fonctions (Hrsg. Jules Drach), 1934, 1965, Archive.org
- Band 4: Analyse: Théorie des fonctions (Hrsg. Georges Valiron), 1950, Archive.org
- Band 5: Arithmétique et Algèbre (Hrsg. Albert Châtelet), 1950, Archive.org
- Band 6: Géométrie: Analysis situs (Hrsg. René Garnier, Jean Leray), 1953, Archive.org
- Band 7: Mécanique céleste et astronomie: Masses fluides en rotation. Principes de Mécanique analytique. Problème des trois corps (Hrsg. Jacques Lévy), 1952, Archive.org
- Band 8: Mécanique céleste et astronomie: Mécanique céleste. Astronomie (Hrsg. Pierre Sémirot), 1952, Archive.org
- Band 9: Physique mathématique (Hrsg. Gérard Petiau, Vorwort Louis de Broglie), 1954, Archive.org
- Band 10: Physique mathématique (Hrsg. Gérard Petiau, Vorwort Gaston Julia), 1954, Archive.org
- Band 11: Mémoires divers, Hommages à Henri Poincaré, Livre du Centenaire de la naissance de Henri Poincaré, 1854-1954 (Hrsg. Gérard Petiau unter Leitung von Gaston Julia), 1956
- Wissenschaft und Hypothese. (Original La science et l'hypothèse, Paris 1902), Berlin 1928, Xenomos Verlag, Berlin 2003. ISBN 3-936532-24-9 (Repr.) Archive.org, französisch, Archive.org, deutsche Ausgabe bei Teubner
- Der Wert der Wissenschaft. (Original La valeur de la science, Paris 1905), Leipzig 1921. Xenomos Verlag, Berlin 2003. ISBN 3-936532-23-0 (Repr.), Archive.org, französisch, Archive.org, deutsche Ausgabe bei Teubner
- Wissenschaft und Methode. (Original Science et méthode, Paris 1908), Berlin 1914, Xenomos Verlag, Berlin 2003. ISBN 3-936532-31-1 (Repr.) Archive.org
- Letzte Gedanken. (Original Dernières pensées, Paris, Flammarion 1913), Leipzig 1913, Xenomos Verlag, Berlin 2003. ISBN 3-936532-27-3 (Repr.), Archive.org
- Les méthodes nouvelles de la mécanique céleste, 3 Bände, Gauthier-Villars, Paris, 1892–1899, Band 1 (Solutions périodiques. Non-existence des intégrales uniformes. Solutions asymptotique), Band 2 (Méthodes de Newcomb, Gylden, Lindstedt et Bohlin), Band 3 (Invariants integraux. Solutions périodiques du deuxième genre. Solutions doublement asymptotiques).
- Leçons de mécanique céleste, Gauthier-Villars 1905, 3 Bände (Band 1, Band 2, Band 3)
- Sechs Vorträge aus der Reinen Mathematik und mathematischen Physik, Teubner 1910 (gehalten auf Einladung der Wolfskehl-Kommission in Göttingen, 22. – 28. April 1909), Archive.org, Projekt Gutenberg
Referanser
rediger- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 49010, oppført som Jules Henri Poincaré[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 15408[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00703017, oppført som Jules Henri Poincaré[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Jules-Henri Poincare, Accademia delle Scienze di Torino ID jules-henri-poincare, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, cths.fr, oppført som POINCARÉ Jules Henri, CTHS society ID 100204, besøkt 17. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jules-henri-poincare, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 34227, besøkt 2. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 3. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 42gjlgbn2l24bfh, utgitt 22. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.landrucimetieres.fr, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID henri-poincare, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Notable Names Database, NNDB 358/000087097, besøkt 2. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk, besøkt 2. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ phys-astro.sonoma.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.am[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 285[Hentet fra Wikidata]
- ^ Werke Poincaré´s bei der Edition Gabay, jeweils mit Inhaltsangaben