Henrik, 3. hertug av Guise

fransk politiker

Henrik av Guise (født 31. desember 1550, myrdet 23. desember 1588 i Château de Blois) var fransk og hertug av Guise.

Henrik, 3. hertug av Guise
Født31. des. 1550[1][2]Rediger på Wikidata
Joinville
Død23. des. 1588[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (37 år)
Blois[7]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
EktefelleCatherine av Cleves (15701588)[8][7]
Partner(e)Charlotte de Sauve
FarFrançois av Guise[7]
MorAnna d'Este[7]
SøskenCharles Emmanuel of Savoy, Duke of Nemours[7]
Henri of Savoy, Duke of Nemours[7]
Louis II de Lorraine de Guise[7]
Charles de Mayenne[7]
Catherine de Guise[7]
Barn
14 oppføringer
Charles of Lorraine, duke of Guise[7]
Louis de Lorraine[7]
Claude, hertug av Chevreuse[7]
Louise Marguerite av Lorraine[7]
Henri de Guise[9]
Catherine de Guise[9]
Charles de Guise[9]
Marie de Guise[9]
Catherine de Guise[9]
Christine de Guise[9]
François de Guise[9]
Renee de Guise[9]
Jeanne de Guise[9]
François de Guise[9]
NasjonalitetFrankrike[10]
UtmerkelserRidder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden
Våpenskjold
Henrik, 3. hertug av Guises våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han var eldste sønn av hertug François de Guise og Anne d'Este.

 
Den unge hertug Henrik av Guise

Hertug

rediger

Sin militære løpebane begynte han i keiserens tjeneste i Ungarn og på Balkan i krigen mot tyrkerne. Henrik etterfulgte sin far som hertug i 1563. Etter sin hjemkomst fra hadde han hevntanker fordi faren ble myrdet av en hugenott.[trenger referanse]

I konflikten mellom protestanter og katolikker i Frankrike ble Henrik av Guise ble leder for det katolske partiet og deltok i hugenottkrigen. Han deltok i slaget ved Saint-Denis i 1567 og ved slaget i Jarnac og slaget ved Moncontour.

Henrik falt i unåde hos kong Karl IX som ble fornærmet da han bad om hånden til kongens søster Margarete av Valois.[trenger referanse] Han gjenopprettet imidlertid sin anseelse da han giftet seg med Katarina av Medicis gudbarn Katarina av Kleve.[trenger referanse] Paret fikk 14 barn.

Henriks stilling var truet av den stadig sterkere Admiral Coligny (født 1519). I 1572 arrangerte Henrik mordet på admiralen (24. august), noe som gav støtet til bartolomeusnatten. Henrik anså Coligny for å være arkitekten bak mordet på faren, Frans av Guise, under inntagelsen av Orléans i 1563.[trenger referanse]

Han ble såret av et skudd i ansiktet[11]i slaget ved Dormant 10. oktober 1575. Han ble deretter omtalt som den arrede / Le Balafré.

Blant den katolske befolkningen fikk han heltestaus for sin motstand mot hugenottene.[trenger referanse] I 1576 dannet han Den katolske liga for å holde den protestantiske Henrik av Navarra (senere Henrik IV av Frankrike) borte fra tronen. Hertugen med sitt politiske talent stod i motsetning til den svake kong Henrik III.[trenger referanse] Hertugen hadde selv kastet sine øyne på den franske tronen. Dette ledet opp til den religionskrigen som kalles de tre henrikers krig 15851588. Våren 1588 dukket Henrik av Guise opp i Paris imot kongens uttrykkelige ønske. Han ble møtt med voldsom folkelig begeisting, og i den urolige stemningen som oppstod, ydmyket hertugen kongen da kongen følte seg truet av folkemassene.[trenger referanse]

 
Mordet av Henrik av Guise i 1588. Malt av Charles Durupt i Château de Blois der angrepet fant sted.

Henrik III ønsket hevn, og 23. desember 1588 ble Henrik av Guise bedt om å innfinne seg hos kongen. Kongens livvakter myrdet da hertugen. Dagen derpå ble også hans bror Louis av Guise myrdet.

Mordene vakte en slik harme blant slektninger og allierte at kong Henrik III var tvunget til å ta til flykten.[trenger referanse] Henrik III ble myrdet av Jacques Clément, som virket for Den hellige liga, de påfølgende år.

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 102478996, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12569222k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Henri I de Lorraine 3e duc de Guise, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henri-I-de-Lorraine-3e-duc-de-Guise, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ GeneaStar, oppført som Henri Ier De Guise, GeneaStar person-ID delorraineh[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Henri I. Guise, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id guise-henri-i[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m genealogy.euweb.cz, besøkt 15. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p4229.htm#i42290, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h i j The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, Libris-URI c9pszp1w16k1j95, utgitt 27. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ P.L. Müller: "Henrik af Guise"

Litteratur

rediger
  • Joan Davies: Neither Politique nor Patriot? Henri, Duc de Montmorency and Philip II, 1582–1589. In: The Historical Journal. 34, 1991, ISSN 0018-246X, S. 539–566.
  • Joan Davies: The Secretariat of Henri I, Duc de Montmorency, 1563–1614. In: The English Historical Review. Bd. 115, No. 463, 2000, ISSN 0013-8266, S. 812–842.
  • N. M. Sutherland: The Assassination of Francois Duc de Guise, February 1563. In: The Historical Journal. 24, 1981, S. 279–295.
  • David Potter: The Duc de Guise and the Fall of Calais, 1557–1558. In: The English Historical Review. 98, 1983, ISSN 0361-0160, S. 483–512.
  • Mark Konnert: Provincial Governors and Their Regimes during the French Wars of Religion: The Duc de Guise and the City Council of Chalons-sur-Marne. In: The Sixteenth Century Journal. 25, 4, 1994, ISSN 0361-0160, S. 823–840.
  • Jean-Marie Constant: Les Guises. Hachette, Paris 1984.
  • Yvonne Bellenger (Hrsg.): Le mécénat et l’influence des Guises. (= Colloques, congrès et conférences sur la Renaissance. Bd. 9). Honoré Champion, Paris 1997, ISBN 2-85203-689-4, besonders die Abteilung Henri de Guise et la Ligue, S. 497–611.
  • Alexander Wilkinson: ‘Homicides Royaux’. The Assassination of the Duc and Cardinal de Guise and the Radicalization of French Public Opinion. In: French History 18 (2004), Nr. 2 (Preprint Arkivert 8. april 2014 hos Wayback Machine. auf der Universitätswebsite des Autors frei zugänglich; PDF).
  • Müller, P. Læssøe: "Henrik af Guise" i Vor tids Konversationsleksikon, Bd. 5, s. 242. 1942

Eksterne lenker

rediger


  NODES