Horaer
Horaer (gresk: Ὧραι, Hōrai, «sesongene/årstidene»; latin: Horae) var i henhold til gresk mytologi gudinner for sesongene og tidens naturlige fordelinger. De var opprinnelig personifiseringer av naturen i dens ulike sesongmessige aspekter, men i senere tid ble betraktet som gudinner av orden generelt og naturlig rettferdighet. «De bringer og skjenker modenhet, de kommer og går i henhold til den urokkelige lov om naturens og livets periodisk veksling,» observerte den ungarske forskeren Károly Kerényi: «Horai betyr 'det korrekte øyeblikk'.»[1] Tradisjonelt er de voktere av portene til Olympos, beskyttere av jordens fruktbarhet og samler stjernene og stjernekonstellasjonene.
| Horaer | |||
|---|---|---|---|
 Horaene, ledet av Dionysos (romersk relieff fra 100-tallet e.Kr.) | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ὧραι | ||
| Foreldre | Zevs og Themis | ||
| Søsken | Se liste under | ||
| Aspekt | Årstider, tid, rettferdig og orden | ||
| Tekster | Hesiod Pausanias Hyginus | ||
| I andre mytologier | Horae (romersk mytologi) | ||
Årstidene ble også symbolsk beskrevet som dansen til horaene, og de ble følgende gitt egenskapene til vårblomster, vellukt og yndig friskhet. Eksempelvis i Hesiods Arbeid og dager er det de lyshårete horaerne, som sammen med kharitene og Peitho, som kronet hun med «alle gaver» — Pandora — med blomsterkranser.[2] Tilsvarende oppsto Afrodite fra havet og kom i land på kysten av Kypros kledd og utsmykket av horaene,[3] og i henhold til en bevart fragment av eposet Kypria,[4] bar Afrodite klær gjort for henne av kharitene og horaene, dynket med vårblomster, slike som horaene selv bar.
De arakiske horaer
redigerAntallet horaene varierer i henhold til de ulike kildene. De eldste synes å ha vært kun to, hvilket var tilfellet i Athen,[5] men senere ble de som oftest til tre stykker, hvilket også andre mytologiske kvinnegrupper var. De var enten trioen Thallo, Auxo og Karpo, gudinner av naturens orden; eller Eunomia, Dike, og Eirene, gudinner for lov og orden. Forfatteren Hyginus i sett verk Fabulæ bidro derimot til forvirringen ved å sammenblande navn og kom fram til hele ti stykker.[6]
I byen Argos på Peloponnes var det anerkjent to, framfor tre, horaer, antageligvis representerte de henholdsvis vinter og sommer: Auxesia (muligens et annet navn for Auxo) og Damia (muligens et annet navn for Karpo). De ble også dyrket i Athen og deres tempel hadde også et alter for Dionysos Orthos. De ble også dyrket i Korint og i Olympia.[7]
I senere evhemeristiske fortolkninger ble de sett på som unge kvinner fra Kreta som ble dyrket som gudinner at de uskyldig hadde blitt steinet til døde.[8]
De klassiske horaiske triader
rediger
De tidligste skriftlige omtalene av horaer er i Homers Iliaden hvor de opptrer som Zevs' porter i skyene:[9]
- ...åpnet seg himmelens port som årstidsgudinnene vokter.
- Dem er det givet å vokte den himmelske hall og Olympen,
- både å åpne den stengende sky og å lukke dens forheng.
«Knapt noe spor av denne funksjoner er funnet i den påfølgende tradisjonen,» har den amerikanske forskeren Karl Galinsky kommentert.[10] De var oppgitt som døtre av Zevs og Themis, og således halvsøstre til moiraiene.[11]
Horaene er nevnt i to aspekter hos Hesiod og i de Homeriske hymner: I en variant ble deres fruktfulle aspekt framhevet, Thallo, Auxo, og Karpo — gudinner fra de tre årstidene som antikkens grekere gjenkjente: våren, sommeren og høsten — ble dyrket hovedsakelig blant bønder på landsbygda over hele Hellas. I en annen variant ble den «rette orden» framhevet, og Hesiod fortalte at Zevs giftet seg med «den skinnende Themis» som fødte Dike, Eunomia, og Eirene, og som var gudinner for lov og orden og opprettholdt samfunnets stabilitet. De ble dyrket hovedsakelig i byene Athen, Argos og Olympia.
Første triade
redigerEn av de første og mer kjente triader var assosiert med Afrodite og Zevs, og var knyttet til livets tid og vekst (og de klassiske tre greske årstidene):
- Thallo (Θαλλώ, bokstavelig «Den som skaffer blomster»; eller Flora for romerne) eller Thalatte, gudinne for våren, knopper og blomster, en beskytter av ungdommen.
- Auxo (Αὐξώ, «Øker» som i plantevekst) eller Auxesia, ble dyrket (sammen med Hegemone) i Athen som den ene av deres to khariter.
- Karpo (Καρπώ), Karfo eller Xarpo, var en av de som skaffer mat (skjønt Robert Graves i The Greek Myths (1955) oversatte dette navnet til «drepende/knusende») og hadde ansvaret for høsten, modningen og høstingen, foruten også å være vokter av ankomsten til fjellet Olympos, og slapp skyene som omga fjellet om den ene av gudene forlot gudeboligen. Hun var en terne av Persefone, Afrodite og Hera, og var også assosiert med Dionysos, Apollon og Pan.
Thallo og Karpo opptrer også i ritualene i Attika, i henhold til Pausanias på 100-tallet e.Kr.[12]
Andre triade
redigerI den andre triade assosiert med Themis og Zevs som gudinner for lov og orden:
- Dike (Δίκη, «Retteferdighet» ; romerske Iustitia) var gudinne for moralsk rettferdighet: hun hersket over menneskelig rettferdighet og rett slik hennes mor Themis hersket over guddommelig rett. Personifiseringen av Dike som en evigung kvinne boende i menneskenes byer var som gammel og sterk at på 200-tallet f.Kr. at poeten Aratos[13] hevdet at hun var født som et jordisk, dødelig menneske og at selv om Zevs plasserte henne på jorden for å sørge for at menneskeheten var rettferdige, lærte han at det var umulig og plasserte henne deretter ved siden av seg på Olympos, da som det greske stjernebildet Jomfruen.
- Eunomia (Εὐνομία, «Orden», styre i henhold til gode lover) var gudinnen for lov og lovgivning. Den samme eller en annen gudinne kan ha vært tenkt som en datter av Hermes og Afrodite.
- Eirene eller Irene (Εἰρήνη. «Fred»; det romerske motstykket var Pax) var personifiseringen av fred og rikdom, og ble avbildet i kunsten som en vakker ung kvinne som bar et overflødighetshorn, et septer, og en fakkel eller rhyton (drikkekar).
Tredje triade
rediger
Hyginus[6] klarte å identifisere et tredje sett med horaer:
- Pherusa («substans, jordbrukseiendommer»),
- Euporie eller Euporia («overflod»), og
- Orthosie («framgang»).
De fire årstidene
redigerNonnos i sitt verk Dionysiaka nevner et særskilt sett av fire horaer, de gresk ordene for de fire årstidene er:
- Eiar (Våren),
- Theros (Sommeren),
- Fthinoporon (Høsten), og
- Kheimon (Vinteren).
Timene
redigerTil sist, en ganske særskilt følge av horaene er personifiseringen av de tolv timene (opprinnelig kun ti) som titulære gudinner for dagens timer. Timene løper fra rett før soloppgang til rett etter solnedgang, skjønt vintertimene er korte og sommertimene er lange:
De ni timene
redigerI henhold til Hyginus, listen består av kun ni stykker, lånt fra de tre klassiske triader:
- Auco, eller kanskje Auxo («Vekst», fra første triade),
- Eunomia («Orden», fra andre triade),
- Ferusa («Substans», fra tredje triade),
- Karpo («Frukt», fra første triade),
- Dike («Rettferdighet», fra andre triade),
- Euporie eller Euporia (fra tredje triade),
- Eirene eller Irene («Fred», fra andre triade),
- Orthosie («Framgang», fra tredje triade) og
- Thallo («Flora», fra første triade).[6]
De ti eller tolv timene
redigerDen siste særskilte settet av ti eller tolv timer langt mindre kjent:
- Auge, første lys (opprinnelig ikke en del av settet),
- Anatolê eller Anatolia, soloppgang,
- Mousikê, morgentimen for musikk og studier,
- Gymnastikê, morgentimen for utdannelse, trening, gymnastikk/øvelser,
- Nymphê, morgentimen for (rituell) vasking,
- Mesembria, midt på dagen,
- Sponde, drikkoffer etter lunsj,
- Elete, bønn, den første av arbeidstimene om ettermiddagen,
- Aktê, eller Kypris, spising og nytelse, the second of the afternoon work hours,
- Hesperis, slutten av ettermiddagens timer, begynnelsen på kvelden,
- Dysis, solnedgang,
- Arktos, natthimmelen, stjernebildet (opprinnelig ikke en del av settet).
Referanser
rediger- ^ Kerenyi, Karl (1951): Gods of the Greeks, s. 101f og passim (index, «Horai»).
- ^ Hesiod: Arbeid og dager, linjene 74-75.
- ^ Homeriske hymne 6.5-13.
- ^ Kypria, fragment 4.
- ^ Pausanias 18. § 7, ix. 35. § 1
- ^ a b c Hyginus: Fabulæ 183
- ^ «Horai», Theoi Project
- ^ Pausanias ii. 20. § 4
- ^ Homer: Iliaden, femte sang, 749-751. P. Østmoes oversettelse, Oslo 1980, s. 90.
- ^ Galinsky, Karl (juli 1992): «Venus, Polysemy, and the Ara Pacis Augustae» i: American Journal of Archaeology 96.3 (s. 457-475) s. 459.
- ^ Hanfmann, G.M.A. (1951): The Seasons Sarcophagus at Dumbarton Oaks,Cambridge, Massachusetts); Machaira, V. (1990): Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae 5.1, s. 502f.
- ^ Pausanias, 9.35.2. Sammenlign med Hyginus, Fabulæ 183.
- ^ Aratos: Faenomena 96
Litteratur
rediger- Grimal, Pierre (1996): «Horae» i: The Dictionary of Classical Mythology, s. 217, Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1.
- Smith, William (1873): «Horae» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London.
- «Horai», Theoi Project
- «Twelve Horae», Theoi Project
