Horsa av Kent
Horsa, sammen med broren Hengest, var to semi-legendariske høvdinger som skal ha ledet den første invasjonen av germanske stammer (anglere, saksere og jyder) av Britannia på 400-tallet etter at romerne hadde trukket seg ut. De skal deretter ha etablert kongedømmet Kent i sørøstlige England.[1]
Det historiske grunnlaget for begge brødrene er derimot omdiskutert blant forskerne. Det finnes ingen samtidige kilder, og de eldste opplysninger om ham kommer fra Beda, som skrev omkring 200 år senere. Horsa ble drept i kamp mot britonene, men Hengist klarte å erobre Kent, etablerte seg som konge og ble stamfar for dets senere konger.[2] Noen forskere, inkludert J.R.R. Tolkien, har argumentert for et historisk grunnlag for Hengest og Horsa.[3]
Etymologi
redigerDe angelsaksiske (gammelengelske) navnene Hengest [hendʒest] og Horsa [horsɑ] betyr henholdsvis «hingst» og «hest».[4] Mens Bedas Historia ecclesiastica gentis Anglorum (Anglernes kirkes historie) og Den angelsaksiske krønike omtaler Hengests bror som Horsa, i Historia Brittonum (Britonenes historie) er hans navn ganske enkelt Hors. Det angelsaksiske ordet for en hest var hors, avledet fra urindoeuropeiske grunnord *kers, «å løpe», tilsvarende det moderne engelske horse for hest.[5]
Liv og legende
redigerHengest og Horsa var etter sigende sønner av den ellers ukjente Wihtgils, som igjen skal ha nedstammet fra Wōden. Sistnevnte navn er angelsaksisk for den guden Odin.[6] Ved senere tradisjon ble de invitert av den britonske kongen Vortigern en gang rundt året 447 til Britannia som leiesoldater for å hjelpe kongen mot hans fiender, disse er omtalt som piktere. Som betaling fikk de landområder i sørøst, det senere kongeriket Kent.[7] Senere skal brødrene ha brutt med Vortigern og de gikk til krig mot ham. I 455 kom slaget ved Agæles threp (eller Agælesþrep), hvor Horsa var en av de som ble drept.[8][9] Det er mulig at Agæles threp kan identifiseres med Aylesford ved elven Medway.[9] Det ble sagt at Horsa ble gravlagt øst i Kent og et monument (gravhaug?) ble reist til hans minne, men det er ikke lenger mulig å påvise det.[7]
Innflytelse i moderne tid
rediger
Den tyske byen Bünde i Kreis Herford, den tyske provinsen Westfalen, har i byens våpenskjold i to krigere som håndhilser. I henhold til legenden forestiller disse to tvillingbrødrene Hengest og Horsa som erobret Kent i England med utferd fra dagens urbane område. I dag finnes det også i Bünde gatenavnene Hengistweg og Horsastraße.
Veinavnet Horsatal i Wenningstedt-Braderup på den nordfrisiske øya Sylt i kommunen Nordfrisland i Schleswig-Holstein refererer også til Horsa. I henhold til legenden skal brødrene ha seilt fra den daværende havnen i gamle Wennigstedt i 449 med kurs for Britannia.[10]
Under den andre verdenskrig fikk to britiske militære glidefly deres navn fra brødreparet: Slingsby Hengist[11] og Airspeed Horsa.[12]
En minneplakett for Horsa er plassert i Walhalla, et tysk marmortempel i Regensburg i Bayern, som ærer framstående figurer fra tysk historie.[13]
Referanser
rediger- ^ Kelly, Susan Elizabeth (2001): «Hengest and Horsa» i: Lapidge, Michael; Blair, John; Keynes, Simon; Scragg, Donald: The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England. Blackwell, Oxford, ISBN 0-631-22492-0, s. 232.
- ^ «Hengest, myth, hero, legend» Arkivert 2017-09-11, hos Wayback Machine., The ‘Clan’ Project
- ^ Tolkien, J.R.R. (2006): Finn and Hengest, s. 167
- ^ Mallory (2005), s. 135
- ^ «horse (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Shirley-Price (1990), s. 63
- ^ a b Beda, Historia ecclesiastica gentis Anglorum, 1,15
- ^ Anglo-Saxon Chronicle Online, Project Gutenberg
- ^ a b Stenton, F.M. (1971): Anglo-Saxen England, s. 16
- ^ Deppe, Frank (2006): Sylter Straßennamen. Books on Demand, GmbH, Norderstedt, ISBN 3-8334-4516-5, s. 72.
- ^ Nigl (2007), s. 19
- ^ Frédriksen (2001), s. 14
- ^ Everill (1845), s. 12
Litteratur
rediger- Everill, George (1845): A Translation of Walhalla's Inmates described by Lewis the First, King of Bavaria. München: George Franz.
- Frédriksen, John C. (2001): International Warbirds: an Illustrated Guide to World Military Aircraft, 1914–2000. ABC-CLIO. ISBN 1-57607-364-5.
- Kelly, Susan Elizabeth (2001): «Hengest and Horsa» i: Lapidge, Michael; Blair, John; Keynes, Simon; Scragg, Donald: The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England. Blackwell, Oxford, ISBN 0-631-22492-0
- Mallory, J. P. (2005): In Search of the Indo-Europeans. Thames & Hudson. ISBN 0-500-27616-1.
- Tolkien, J.R.R. (2006): Finn and Hengest, red. Bliss, Alan, Harper Collins. ISBN 0-261-10355-5.
- Sherley-Price, Leo (1990): Ecclesiastical History of the English People. Penguin Classics. ISBN 0-14-044565-X.
- Stenton, F.M. (1971): Anglo-Saxen England. Oxford, Claredon Press.
- Pfeilschifter, Rene (2007): «Hengist, Horsa und das angelsächsische Britannien» i: Meier, Mischa, red.: Sie schufen Europa. Historische Portraits von Konstantin bis Karl dem Großen. C. H. Beck, München, ISBN 978-3-406-55500-8, s. 111–123.
Eksterne lenker
rediger- «Horsa», Foundation for Medieval Genealogy