Hyperrealisme
Hyperrealisme er en sjanger innenfor av tegning, maleri og skulptur som ligner på dagens høyoppløselige fotografier. De kan også minne om glansfulle illustrasjoner for publikasjoner fra og med 1970-tallet gjort med airbrush ved at bildene ble meget fargerike og med samme skarpe fokus over hele billedflaten. Hyperrealisme som kunsthistorisk begrep kan betegnes som en videreføring av fotorealisme ut fra metodebruken i framstillingen av bilder som er «mer realistisk enn realismen» eller «mer virkelig en virkeligheten selv». Begrepet er hovedsakelig benyttet om en uavhengig kunstbevegelse og kunstnerisk stil hovedsakelig i USA og delvis i Europa som utviklet seg tidlig på 2000-tallet.[1]
Historisk var det trolig en belgisk kunstutstiller og gallerieier, Isy Brachot, som var først ute med begrepet Hyperréalisme, da som en tittel for en utstilling i Brussel i 1973. Utstillingen var preget av amerikanske fotorealister, men også europeiske. Uttrykket er siden brukt i Europa, vanligvis om malere som arbeidet ut fra eller tilsvarende fotorealismen.
Hyperrealisme kontra fotorealisme
rediger
Hyperrealisme er ikke utelukkende billedframstilling som ser figurativt eller utelukkende fotografisk, men har en litterær tilnærming som i forlengelsen av fotorealistiske malerier fra slutten av 1900-tallet.[2] Hyperrealistiske kunstmalere og skulptører benytter fotografier som referansekilde for å skape en mer endelig og detaljert gjengivelse hvor mer avgrensede fotorealister tenderer til å etterligne fotografiske bilde for å oppnå tilsvarende kvalitet. Ettersom fotorealisme har utviklet seg fra popkunst tenderer fotorealistiske bilder å være tette, presise og med vektlegging av det realistiske og dagligdagse.[3]
Hyperrealisme, selv om det er fotografisk i sitt vesen, har stilistisk sett ofte et mykere og langt mer komplekst fokus på de emner som avbildes eller representeres. Disse objektene, forestillingene og scenene i hyperrealistiske malerier og skulpturer er ofte presentert som et levende, håndgripelig objekt og er ekstremt detaljerte for å skape illusjonen av en virkelighet som ikke kan bli sett i et ordinært fotografi. Det betyr ikke nødvendigvis at hyperrealisme er surrealistisk i sitt vesen, selv om de også kan være det, men teksturen, overflaten, lyseffektene og skygger opptrer med en klarere, mer detaljert framstilling og mer bestemt enn et referansefotografi eller selv det faktiske objektet i seg selv.[4]
Hyperrealisme har blant annet sine røtter i filosofien til Jean Baudrillard; «simuleringen av noe som egentlig aldri har eksistert.»[5] I den forstand skaper hyperrealister en falsk virkelighet, en overbevisende illusjon basert på en simulert virkelighet, som det digitale fotografi som er blitt behandlet i et billedprogram som Adobe Photoshop. Hyperrealistiske malerier og skulpturer er en utvekst av ekstremt høyoppløselige bilder som er frambrakt av digitale kameraer og vist på datamaskiner. Mens fotorealisme emulerer analogt fotografi, kan man si at hyperrealisme benytter seg av digitale billedbruk og billedspråk, og ekspanderer det til å skape en ny form for virkelighet.[6] Hyperrealistiske malerier og skulpturerkonfronterer tilskureren med illusjonen av manipulerte høyoppløselige bilder, om enn mer omhyggelig.[7]
Se også
rediger- Trompe-l'œil, illusjonsmaleri
- Fotorealisme
- 3D-grafikk
Referanser
rediger- ^ Bredekamp, Horst (2006): Hyperrealism - One Step Beyond. Tate Museum, Publishers, s. 1
- ^ Mayo, Deborah G. (1996): Error and the Growth of Experimental Knowledge, Chicago: University of Chicago Press. s. 57-72
- ^ New Britain Museum of American Art - Educational Resources Arkivert 13. mars 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Meisel, Louis K. (1980): Photorealism. Harry N. Abrams, Inc., Publishers, New York; s. 12.
- ^ Baudrillard, Jean (1981): Simulacra and Simulation, Ann Arbor Mich.: University of Michigan Press
- ^ Horrocks, Chris & Jevtic, Zoran (1996): Baudrillard For Beginners. Cambridge: Icon Books, s. 80-84
- ^ Bredekamp, Horst (2006): Hyperrealism - One Step Beyond. Tate Museum, Publishers, s. 1-4.